Terry Venables var fortsatt manager da sesongen sparket i gang høsten 1985 – med tilnavnet El Tel og utmerkelsen World Manager of the Year (kåret av World Soccer, slik Pep Guardiole ble det i år) hadde han fortsatt tillit blant fansen og styret. Venables mente han hadde en sterk nok tropp til å møte sesongen og fortsatte med frisk vinnerglede og tillit til laget.
Likevel ble ikke dette nok til at Barça gjennomførte noen god sesong og man havnet til slutt elleve poeng bak ligavinnerne Real Madrid. Den eneste pokalen man faktisk hentet hjem i 85/86, var en symbolsk liten sak av en Ligacup pokal – vunnet over Real Betis – i en turnering som var så uinteressant at den opphørte samme år, kun fire år gammel. Det begynte å rasle i sablene rundt om i Barcelona.
Og allerede på sommeren i 1986 brant det under de engelske føttene – han var nødt til å foreta noen endringer i troppen foran den kommende sesongen. Timingen var nok det største lyspunktet, for sommeren 1986 var et kurant tidspunkt å jakte spillere på og i løpet av VM i Mexico hadde Barça sett seg ut et par viktige brikker. Viktigst av dem alle skulle nok kanskje den spanske landslagsmålvakten Andoni Zubizarreta vise seg å bli, men også et annet navn var brennhett under VM i Mexico – nemlig Gary Lineker.
Engelskmannen åpnet sin VM-målkonto med en hat-trick over Polen og satte sitt preg på Englands vei videre i turneringen – frem til de bokstavelig talt møtte overmakten i Argentina og tidligere Barça-spiller Diego Maradona. Kvartfinalen mellom Argentina og England er et kapittel for seg selv. En av tidenes mest legendariske VM kamper som man aldri får nok av:
Kampen ble spilt fire år etter Falklandskrigen mellom nettopp Argentina og Storbritannia. I krigen uten ball, hvor Argentina invaderte Falklandsøyene, møtte argentinerne sin overmakt i Storbritannia anført av Margaret Thatcher. Nå skulle derimot utfallet bli noe annet.
Første omgang var selvfølgelig spent og nervøs og man kom ikke lenger enn 0-0 før pause. Fire minutter ute i andre omgang smeller det derimot; tidligere Barça-spiller Maradona jager ballen etter en sleivete klarering fra Steve Hodge, ballen svever høyt i luftrommet og ut kommer den engelske målvakten Peter Shilton, Maradona tar sats, hopper opp i duell med keeperen og vinner ballen – med den velkjente hånden, Guds hånd, og den legendariske scoringen er et faktum.
Kommende Barça-spiller Gary Lineker og de andre engelskmennene er selvsagt i harnisk, men rekker nesten ikke å protestere før det på nytt er tid for Maradona-show; fire minutter senere får han ballen ti meter inne på egen halvdel, løper 60-meteren på maks 10 sekunder, gjennom fire engelske forsvarere før han setter ballen i mål. Det var selvfølgelig slik Barça hadde ønsket å se ham, men historien er en annen.
England var nødt til å presse på, og fikk lønn for strevet i det 80. minutt; vår mann Gary Lineker setter ballen i mål og sprer håp hos de hardtkjempende engelskmennene. Tiden blir for knapp og den omstridte kvartfinalen ender med 2-1 til Argentina, som likegodt vinner hele turneringen dette året.
Uansett, Gary Lineker hadde poengtert sin giftighet foran mål ved å notere seg som VM 86s toppscorer og vinner av turneringens Golden Shoe. I tillegg til å ha en særdeles brukbar CV fra hjemlandet, nærmere bestemt Leicester City og Everton FC, var det ingen tvil; Gary Lineker var akkurat det landsmannen og den regjerende Barça-treneren trengte for å slukke brannen under sine føtter. Slik ble det også, Venables sørget for at toppscorerens nye hjemmebane ble Camp Nou og brannen stilnet – for en stund.
Lineker var ikke spissen som scoret de mest spektakulære målene, men han var alltid på rett plass til rett tid. Han hadde et overblikk, en plasseringsevne, en reaksjon og en hurtighet fra øverste hylle – noe som førte til 21 nettkjenninger i hans debutsesong for de blårøde. Det ble likevel ikke nok til å overgå en ustoppelig Hugo Sánchez (34 mål for Real Madrid) i kampen om Pichichi, selv om tre av målene kom i 3-2-seieren over erkefienden Real Madrid på Camp Nou i januar 1987, hvor Lineker selvsagt ble publikumsfavoritt.
– Gary Lineker 1987
Dette var altså oppskriften han i sine glansdager jobbet ut ifra – om han var en god gambler eller bare hadde en unik evne til å lese spillet sa han aldri noe om. Like fullt var det en svært velkomponert oppskrift, spesielt når man sper på med britens hurtighet.
Til tross for en klasseangriper i Gary Lineker hører det dessverre med til historien at katalanerne ble underlegne også i sesongen 86/87; i ligaen ble man slått av Real Madrid, i Copa del Rey røk man ut i 16-delsfinalen mot Osasuna, mens man ikke en gang klarte å kvalifisere seg til Europa Cupen. Det betød kroken på døren for vår venn Terry Venables. Lineker fortsatte to sesonger til før de to ble gjenforent på engelsk jord, nærmere bestemt i Tottenham Hotspur.
Gary Lineker er et høyt respektert fotballikon både hjemme i England og i Barcelona. Han har mange utmerkelser, men har også oppnådd en litt spesiell prestasjon – som angivelig ingen andre fotballspillere offisielt kan påberope seg. Denne prestasjonen gjenspeiler også hans væremåte på og utenfor fotballbanen.
Hva er Gary Lineker angivelig alene om å ha oppnådd? Eller kanskje rettere sagt; ikke ha oppnådd…
Send ditt svar på epost til julenotter@fcbarcelona.no, merket: Julenøtt 17.
Les mer om regler, fremgangsmåte og premier her.
Kommentarer
FCBARCELONA.NO modererer kommentarene, men alt innhold er kommentarforfatterens ansvar. Vi oppfordrer til å rapportere upassende kommentarer til oss (via linken i hver kommentar) slik at vi blir gjort oppmerksomme så raskt som mulig.
Kan jeg sende deg en link på mail Jan Roger? Jeg er ikke sikker, men tror dere kanskje, bare kanskje har tatt en bitteliten feil. Du trenger ikke gi meg noe svar eller hint i det hele tatt, men hvis det jeg vil fram til er riktig så kan du kanskje gjøre om nøtten :)
Du trenger ikke spørre om lov til å sende oss epost, Toana :) Det er jo derfor vi har epostadresser — for at dere skal kunne komme i kontakt med oss.
Takk =)
Toana: Det er ikke feil i de opplysningene du sikter til (jmfr. epost).