Julenøtt 3

«Jeg husker en kamp hvor motstanderen hadde fucket opp kneet hans Gud vet hvor mange ganger, og jeg fortalte ham at han ikke kunne spille videre med de skadene han hadde. Men han ba meg tynt om å få spille; ‘Jeg vil spille videre, jeg må spille videre!’ gjentok han flere ganger. Så jeg fant et par biter av papp og teipet han opp så godt jeg kunne. Deretter gikk han ut på banen og spilte resten av kampen.»

Tidligere fysioterapeut i FC Barcelona, Angel Mur, hadde åpenbart et spesielt forhold med dagens løsning — spilleren, som sammen med Basora, César, Moreno og Manchón dannet det magiske angrepet som tok hjem ‘Las Cinco Copas’ (Norsk: De Fem Trofeer).

I et av de mest turbulente områdene i Europa under første halvdel av nittenhundretallet ble en av Barças aller største legender gjennom tidene født. Vi befinner oss midt i mellomkrigstiden og et helt kontinent er i ferd med å drukne i politisk og økonomisk ustabilitet.

Etter å ha vokst opp med, og ikke minst overlevd, både krig og ekstrem fattigdom ble den politiske ustabiliteten bare enda verre. Venstreekstremisme blir i løpet av kort tid byttet ut med høyreekstremisme, og med hele regionen i mer eller mindre ruiner så fremtiden mørk ut.

På nyåret i 1949 flykter han til den amerikanskokkuperte delen av Østerrike, og senere til Italia. I hjemlandet blir han erklært som landssviker og svindler etter å ha flyktet fra militærtjeneste, landslag og sin første proffkontrakt. Fotballforbundet klager ham så inn til FIFA, som i sin evige visdom utestenger han fra all internasjonal fotball i ett år.

I en amerikansk flyktningsleir i Italia møter han flere av sine landsmenn, og sammen stifter de et fotballag under samme navn som sitt hjemland. Senere samme år blir de invitert til Madrid for å møte et spansk landslag i forberedelser til VM i Brasil.

Lite visste vår helt at på tribunen satt Josep Samitier, en annen Barça-legende som nå var blitt trener for det katalanske storlaget. I hard kamp med Real Madrid blir han etter hver overtalt til å bli med El Sami tilbake til Barcelona.

Historien skal også ha det til at denne overgangen var av det mildt sagt interessante slaget. I tillegg til å ha et eksepsjonelt talent for ballsport var vår mann også særs dyktig til ‘å bøye albuen’ — whiskey, vodka eller vin spilte ingen rolle, så lenge det inneholdt alkohol rant det som regel ned.

Jimmy Burns skriver i sin bok, «Barça: A People’s Passion» (en av premiene i julenøttene), at vår mann til og med hadde fått et formelt kontraktsforslag fra herrene i Real Madrid og var på god vei til å akseptere dette da Samitier inviterte ham med på en dram.

I løpet av det neste tiåret spilte dagens løsning nærmere 400 kamper i Barças farger og gjorde omtrent like mange mål og assists. Han var en naturlig leder og en utrolig allroundspiller som ofte var nesten like mye i forsvar som i angrep. En karakter både på og utenfor fotballbanen som dessverre ble plaget så altfor mye av skader og personlig økonomisk rot (uten at det hindret han i å spille fotball med Barças veteraner frem til siste åndedrett).

Mannen vi er ute etter i dag var en av de første store utenlandske stjernene i klubben, og kanskje den aller største av dem alle. Hvilken Barça-legende er vi på jakt etter?

Send ditt svar på epost til julenotter@fcbarcelona.no, merket: Julenøtt 3.

Les mer om regler og fremgangsmåte her.

Julenøtt 2 finnes her.