Månedsoppsummering for november

Vi fortsetter med månedsoppsummering, og denne gang for november måned. Vi tror dere lesere setter pris på et litt lengre sammendrag, slik vi også skrev for oktober måned. Denne måneden blir det ikke månedens lag, men det kan tenkes at vi kommer med dette litt senere ut i måneden. Månedens lag krever at vi følger mye med på andre lag enn FC Barcelona, og det er ikke alltid like enkelt. Vi håper i hvert fall at dere uansett vil sette pris på denne månedens oppsummering.

Med litt hjelp fra Erik Sørgård, Pål Espen Larsen og Dag Erik Ripnes, skal undertegnede, Simon Utseth Sandvåg, gi dere litt informasjon om hva som har skjedd i november.

Innledning

Det var knyttet en del spenning til denne måneden, ettersom vi ikke lå alt for godt an i Champions League, og siden vanskelige oppgjør som Athletic Bilbao på San Mames og Real Madrid på Camp Nou sto for tur. Spillemessig har det kanskje vært et lite framsteg, der vi gjorde en meget god kamp mot Inter, spilte tidvis godt mot Bilbao, Osasuna og Mallorca, og vi var veldig gode mot slutten mot Real Madrid. Mye har også skjedd utenfor fotballbanen, der noen spillere har blitt smittet av svineinfluensa og andre har blitt skadd, og disse hendelsene har ført til forfall i noen av kampene.

Tabellsituasjonen

Her er tabellen etter at 12 serierunder er ferdigspilte, og ikke overraskende er det Barcelona som fører an, tett fulgt av Real Madrid, før Sevilla, Valencia og Deportivo følger på det tre neste plassene. Alle disse lagene er innenfor 5 poeng, så det er relativt jevnt. Deretter er det 10 poeng fra Mallorca på 6. til Tenerife på 16. plass, mens fire lag ligger i bunnen med 7 poeng hver, og her finner vi fortsatt Atlético Madrid, sammen med Racing, Xerez og Málaga. Mye kan selvfølgelig ennå skje, og jeg har vanskelig for å tro at Atlético blir å finne i denne situasjonen ved slutten av sesongen.

Våre kamper

Rubin Kazan – Barcelona
Avgjørende oppgjør i Champions League, som vi dessverre ikke klarte å få noe særlig ut av. Selv om vi til tider spilte ganske godt, endte det med poengdeling i Russland, og vi satt oss dermed i en vanskelig situasjon med en tredjeplass i gruppa. Vi hadde våre muligheter, blant annet med Zlatan veldig tidlig i kampen, men vi klarte ikke å sett disse, og klarte derfor bare ett av seks mulige poeng mot Rubin Kazan, som vi må kunne si har imponert i årets gruppespill.

FC Barcelona – RCD Mallorca
Denne kampen vil nok bli husket for Zlatans fantastisk hælflikk i gjennom til Pedro på det første målet, og dette gjorde at det så ut til at dette skulle gå veien. Mallorca utlignet rett etterpå, men Barcelona scoret tre nye, slik at det sto 4-1. Mallorca rakk å redusere til 4-2 på en kontring på overtid, men det hindret ikke at Barcelona tok tre relativt komfortable poeng på Camp Nou. Pedro scoret også det andre målet i denne kampen, Henry fikk sitt første for sesongen, og Messi scoret på det siste.

FC Barcelona – Cultural Leonesa
Returoppgjør i cupen, og en opplagt plankekjøring. Real Madrid røk mot Alcorcón, Barcelona tok seg lett av Cultural, med 7-0 sammenlagt. Bojan ble tomålsscorer, Pedro, Xavi og Messi med de tre siste, som sikret klart avansement i cupen.

Athletic Bilbao – FC Barcelona
Guardiola snakket mye om at dette kom til å bli et meget vanskelig borteoppgjør, og han fikk så absolutt rett. Vi tok ledelsen med Daniel Alves, men kampen var aldri det helt store, og Toquero utlignet for Athletic, slik at det hele endte 1-1 på San Mames, som vi vet er en vanskelig stadion. Dere må ikke tro at dette er et skandaløst resultat, for dette er en vanskelig kamp mot ivrige baskere. Messi pådro seg en skade i denne kampen, og var dessuten nær å skade seg på øyet etter en stempling i ansiktet.

FC Barcelona – Inter
Meget avgjørende kamp i Champions League, der Barcelona sto i fare for å ryke ut før det hele har startet. Tap mot Inter og seier til Kiev ville føre oss ut av turneringen, men ingen av delene skjedde, og det er derfor ikke stor grunn til bekymring. To tidlige mål av Pedro og Piqué førte til seier 2-0 over Eto´o og hans lagkamerater, etter en meget imponerende kamp av Barcelona. Nå skal det veldig mye til for at det ikke blir avansement til sluttspillet, og det skulle i grunn bare mangle med tanke på Barcelonas ambisjoner for denne turneringen.

FC Barcelona – Real Madrid
El Clásico, og alle vet hvor mye som står på spill i denne kampen. Oppladningen har pågått i lang tid, stadionen er fullsatt, stemningen er upåklagelig, og to lag spekket fulle av stjerner mot hverandre i verdens kanskje største oppgjør. 1. omgang er relativt jevn, begge lag med sine perioder, uten at Barcelona klarer å skape mye. Ronaldo har en gigantisk mulighet, men bommer alene med Valdés, så det står dermed 0-0 til pause. I 2. omgang skjer det mye mer, og Zlatan, som nettopp har blitt byttet inn, gir Barcelona ledelsen 1-0 etter 55 minutter, til øredøvende jubel på stadion. Ti minutter senere blir Busquets utvist for sitt andre gule kort, korrekt etter min mening, og kampen forandrer karakter, men kanskje ikke slik man skulle tro. Barcelona tar mer over, spiller sin beste periode i kampen, og får blant annet en gigantisk mulighet som Messi på utrolig vis klarer å bomme på. Lassana Diarra rekker også å bli utvist, før dommeren blåser av. Årets første El Clásico er et faktum, og Barcelona går seirende ut av oppgjøret på Camp Nou.

Lagets prestasjoner

I oktober var det mye skepsis til lagets prestasjoner fordi de rett og slett ikke holdt mål. Men nå ser det ut til at Guardiola endelig har funnet lagets vilje igjen, når vi kan se tilbake på 4 seiere og 2 uavgjort. Verdt å merke er at laget enda ikke har tapt – noe som gleder ethvert Barcelonahjerte. Jeg ønsker å trekke frem det faktum at Zlatan finner laget mer og mer, samtidig som unggutten Pedrito tilpasser seg mer og mer plassen på venstrekanten. Det ser nesten ut som om han i fremtiden kan danke ut selveste Henry som for tiden ikke får til stort.

Laget ser heldigvis ut til å endelig finne hverandre men det finnes alltid steder å finpusse. Barcelona ser fremdeles også ut til å slite mot lag som stiller defensivt til start, der vi møtte Rubin Kazan for andre gang denne måneden og ikke klarte bedre enn uavgjort. Men etter dette startet målene å bøtte inn; 4-2 mot Mallorca var en festoppvisning av de få der vi blant andre ble vitne til en Pedro som finner målet mer og mer. Spillet virket som det satt, men vi kan ikke si å være helt fornøyde med at laget slapp inn 2 mål som mot et svakt Mallorca angrep. I kampen mot Cultural Leonesa i cupen var det våre yngste rekker som fikk vise seg frem i godt kjent Guardiola stil der Bojan puttet to herlige mål, Pedro krediterte seg selv enda et mål på A-laget, mens de mer rutinerte Xavi og Messi fastsatte resultatet til 7-0 sammenlagt. Det virker som om juniorspillerne virkelig finner seg godt til rette ved å få muligheten på A-laget. Det var ikke noe praktspill – men hva kan vi forvente av 18 åringene våre?

En svak forestilling i en vanskelig bortekamp mot Athletic Bilbao, spillet forsvant og med dét også motivasjonen. Men det skulle ikke gå mer enn 3 dager før oppturen kom tilbake – utrolig nok uten våre superstjerner Messi og Zlatan. Det virket som om Barcelona allerede nå ble truet med å rykke ut av Champions League da Inter sto på motsatt banehalvdel og Barça måtte vinne, mens de fortsatt hadde Real kampen å tenke på. For en match vi ble vitne til; spillere som Diego, Eto’o og Maicon ble spilt langt opp i både pølsebua og ølbua – de ble rett og slett vitne til ”ekstremistisk” possesion kontroll. Det var fortsatt mye rustent i forsvar som trengtes og jobbes med frem til Real kampen – noe Guardiola ser ut til å ha hatt klart.

Siste kamp var nemlig mot Real Madrid og alt var klart for El Clásico – noen mente det skulle bli tidenes største oppgjør – andre mente at Real ville dominere. Vi kan vel si at ingen av delene ble et faktum men at vi ble vitne til et av de mest nervøse sluttminutter i klassikeren skal så sant sies. Real Madrid hadde kontroll i første omgang men forsvaret satt kontant med strålende spill av alle fire; Alves, Puyol, Piqué og Abidal. 0-0 til pause og possesion spillet skulle få fortsette i andre omgang. Zlatan kommer inn og gjør det han må; nemlig å score mål. Vi beholdt roen og kontrollen på kampen og viste Real at ungdommen faktisk kan slå lommeboken. Vakkert spille av en Puyol i storform som viser at alder er ingenting – han er her for å spille fotball.
Gjennom hele november har vi vært vitne til vakker fotball, selv om vi ikke har tatt alle poengene kan vi være fornøyde med tabelltopp i både Champions League og La Liga og videre avansement i Cupen. Undertegnede mener at spillet ser ut til å sitte mer og mer og vi nærmer oss med små skritt storformen fra i fjor, selv om vi har et stykke å gå. Spesielt skal det også nevnes at Valdes gjør det stort i målet og slipper inn veldig lite, og han har som regel alltid noe å si for resultatet i kampene – vi skal være heldige at han er i Barcelona for nå tror jeg faktisk at landslagsspill er på plass. Mindre imponert er spillet på midtbanen – den er ikke kompakt enda og det er kanskje på tide å la Toure slippe til for å gjøre laget mer stabilt defensivt. Slik at Xavi og Iniesta/Keita kan gjøre jobben sin trygt forover. Angrepet er det lite å si på, alt sitter snart og Messi/Zlatan spillet er snart i boks. Jeg tror vi kan glede oss til videre spill med disse to og håpe at Henry snart finner formen – for det er ikke lenge før Pedro er et klart førstevalg.

Spillet

Fotball dreier seg i aller høyeste grad om resultater, men så finnes det en og annen klubb som verdsetter spillet bak tallene vel så høyt. FC Barcelona er så definitivt en av dem, men hvordan har det egentlig gått i november måned?

Kort sagt har det vært en noe ustabil periode spillmessig, ikke bare fra kamp til kamp, men også underveis i kampene. Måneden åpnet med bortekamp i Pamplona. Barça imponerte ikke så altfor voldsomt, men førte an i hele kampen og hadde initiativet i Nord-Spania. Kun et selvmål på overtid sto i veien for tre poeng denne kvelden.

Turen gikk videre til Kazan, en by der gradestokken tradisjonelt sett viser negative tall på denne tiden av året, så det var knyttet stor spenning til hvordan katalanske og andre sydlige spillere ville påvirkes av dette. Hele elleveren bet tenna sammen, og gjennomførte en velspilt kamp, der det uheldigvis endte målløst.
På hjemlige trakter igjen ble det en helt gjennomsnittlig oppvisning mot Mallorca, men laget var usedvanlig effektivt og vant hele 4-2. I cupkampen mot Cultural Leonesa var det et reservert lag som stilte, og spillet bar preg av dette i første halvdel av kampen. Kampen utviklet seg dog til en enveiskjørt formalitet, men man må jo også ta høyde for at Cultural ikke kan regnes for å være en reell målestokk for Barça. Så var det klart for kampen mot baskerne på San Mamés, Athletic Bilbao. Her var spillet nede på et helt gjennomsnittlig nivå igjen, og et uavgjort resultat representerer banespillet i aller høyeste grad.

Dermed bredte tvilen seg, og man trodde kanskje at Barça ikke lenger kunne holde et så høyt tempo i pasningsspillet som de er kjent for, og at motivasjonen blant spillerne kå på samme nivå med det Real Madrid-laget som skjemte seg ut mot Alcórcon. Derfor var det livsviktig at laget hadde en oppløftende kamp mot Italias regjerende toppseriemester, Internazionale. Endelig var gløden tilbake for fullt blant spillerne, og spillet i den første omgangen var en rein nytelse å se på.

Helt til slutt spilte man en helt ålreit kamp mot erkerivalen Real Madrid. Det var ikke Barça på sitt beste man fikk se, men det virket som kampen var viktigere for dem enn den var for Real Madrid. Den påstandens troverdighet styrkes når man ser hvor aggressive Barça var i gjenvinningsfasen, det var nemlig ikke lenge Real Madrid fikk holde ballen i laget etter de hadde vunnet den. Oppofrelsen blant spillerne sikret som kjent en knepen, men fortjent seier.

Forsvar og keeper

I det forsvarende spillet har Barça som vanlig vært flinke, og vi stpr tilbake med en måned bestpende av kun tre baklengsmål. Det må dog sies at de tre fort kunne vært unngått, for i 4-2 seieren mot Mallorca ble vi på det første målet et offer for Abidals spesialitet; markeringsglipp. I tillegg opphevet samme forsvarer en mulig offside da Mallorca satte sitt andre mål. Månedens tredje baklengs var en annen back, nemlig Dani Alves, sitt verk. Brasilianeren lot Toquero stikke i bakrom, til tross for at han hadde uvanlig god tid på å løpe i posisjon for å stenge inn dette rommet.

Men; vi skal ikke surmule over tre baklengsmål, når laget denne måneden faktisk har gjort en god defensiv jobb. Det er meget sjelden Barças motstander får beholde ballen i særlig lang tid, for straks en blårød spiller mister ballen, veit alle hva de skal gjøre, og motstanderen blir fort stengt inne i leie posisjoner, så han må spille ballen i blinde. Barça er aggressive i den forsvarende delen av spillet, og har etter manges mening en av de beste forsvarende taktikkene i verden. Her gjelder det ikke å vente på at motstanderen kommer seg opp til forsvarsrekka, men å vinne tilbake ballen så høyt i ballen som mulig. Akkurat dette har også gitt Barça mange mål, og er helt nødvendig for at det skal være hensiktsmessig å utføre denne formen for fotball.

Victor Valdés har stått støtt i november, og har reddet Barça i opptil flere ganger. I el Clásico var han helt avgjørende for at de tre poengene kom i hus. Ingenting å utsette på denne mannen, som er i sitt livs beste form.

Midtbane

Midtbanen er kjernen i Barças offensive spill, og skal samtidig avlaste forsvaret for mye arbeid. Midtbanen representerer på en måte hele lagets spill, på en god dag, som mot Inter, har midtbanen stått fram, mens de på dårligere dager, som mot Athletic, har vært nonchalante, og rett og slett litt under normalnivået. Det skal sies at de fleste midtbanespillerne har vist glimt av storhet, men når det i høy grad er dette leddet som er avgjørende for Barças spill, må vi forvente litt mer. Heldigvis kom de opp på et veldig høyt nivå mot Inter, og gjorde seg heller ikke bort i el Clásico, så de tar seg opp i de virkelig store kampene. Da blir utfordringen å få hver kamp til å føles som en stor kamp, så vi får vårt viktigste ledd opp på 110 % innsats.

Angrep

Pedro er med sine fire mål Barças toppscorer for november, og han må sies å ha hatt en veldig god måned. Mange hadde nok håpet å se kanarieren i el Clásico, men han måtte nøye seg med benken. Pedros mål kjennetegnes av å gå på løp gjennom motstanderens forsvar, slik at Xavi kan bruke sin største styrke, nemlig pasningsfoten, og sende ballen gjennom. Dette er to spillere som passer veldig godt sammen, og Pedro lar seg også kombinere med de andre angriperne, for eksempel Messi.

Vi må forvente mer av angrepet til neste måned, for med unntak av Pedro har angrepsspillet vært en nedtur i november. Dette har helt sikkert en sammenheng med at Messi og Ibrahimovic har vært ute med skader, men dette må man klare å demme opp for bedre neste gang situasjonen oppstår. Henry har kommet tilbake, men skuffet i sitt spill. Dette skyldes nok at han plutselig spiller midtspiss, etter å i de to foregående sesongen ha opptrådt på venstrekanten.

Messi skader spillet ved å ha utviklet en egosentrisk spillestil, der assist plutselig ikke er godt nok. Når han da i tillegg ikke er like kjølig i avslutningene som før, hindrer det Barça i å score de nødvendige målene som kan vippe jevne kamper i Barças favør.

Her er det mye som må forbedres, så kanskje det løsner seg for midtbaneleddet i samme slengen. Posisjonsbytter, bevegelser, helhjertede løp osv. er en nødvendighet for å utnytte midtbanens styrker optimalt.

Generelt

Vi er fortsatt godt innblandet i toppscorertittelen, der Zlatan ligger først av våre på en andreplass med 8 scoringer. David Villa leder an med 10 scoringer, mens Messi, Ronaldo og Fabiano følger med sine 7. Keita ligger på plassen etter med 6, sammen blant annet Sergio Agüero. Vår neste på listen er Pedro, som står bokført med tre scoringer.

Flere spillere har vist at bredden i stallen er god. Vi slo Inter uten å bruke Messi og Zlatan, og en spiller som Busquets har nesten klart å ta plassen fra Yaya Touré på defensiv midtbane. Maxwell og Chygrynskiy har kanskje ikke slått helt til ennå, men de viser at de gjør ganske gode prestasjoner når de spiller for noen av de andre i forsvaret. Pedro har for alvor meldt seg inn på laget, og var blant annet meget god mot Inters Maicon, som mange mener er verdens beste høyreback. På den andre spilleren sliter spillere som Henry, Márquez, Touré og Bojan med å komme ordentlig i gang, så det er fortsatt mye å jobbe med på dette området. Mer spilletid er kanskje det mest relevante for mange av disse, så vi får satse på at det kommer med tiden.

Som vanlig synes jeg det er interessant å følge med på kortstatistikken, og det gleder meg å se at vi er det laget i ligaen som får tildelt færrest kort, med et snitt på 1,33 gule kort per kamp. Kun ett rødt har det blitt, og det kom i månedens siste kamp, El Clásico. Deportivo og Xerez følger deretter som de snilleste, mens Málaga og Almería er de to verste. Valencia er også å finne i toppen, mens Sevilla og Real Madrid befinner seg litt over og litt under midten.

Hva angår FCBARCELONA.NO, så setter vi straks i gang en julekalender, der du hver dag vi få servert en julenøtt. Her er vanskelighetsnivået relativt høyt, og det kreves en del søking rundt omkring for å finne svaret vi skal frem til. Dette vil helt sikkert være lærerikt med tanke på FC Barcelonas historie, og vi håper naturligvis at dere vil delta. Dere kan til og med vinne premier; det frister vel med en valgfri Barcelona-drakt som en julegave fra oss til deg? Les her for å finne mer informasjon.

Jeg vil også benytte muligheten til å oppfordre dere alle til å lese artiklene våre. Før kampen, etter kampen, spesialer, kommentarer og nyheter; alt er av interesse for de aller fleste av dere, og vi synes det er veldig mye godt lesestoff for deg som interesserer deg for Barcelona.

Avslutning

Ser vi tilbake på november måned, har vi tatt 14 av 18 mulige poeng, og det synes jeg vi skal si oss godt fornøyde med. Vi har møtt vanskelige motstandere som Athletic, Inter og Real Madrid, og har kommet godt fra disse oppgjørene. Poengtapet mot Athletic er nok den største skuffelsen, spesielt med tanke på at målet i mot – som i tillegg var et selvmål og en kollektiv kollaps – kom på overtid. Vi har uansett beholdt tabelltoppen, gikk oss selv et godt utgangspunkt for videre avansement i Champions League, og avansert videre fra cupen uten nevneverdige problemer.

Guardiola virker å ha brukbar kontroll, og selv om vi ikke har kommet opp på nivået vi var i fjorårssesongen, ligger vi ganske godt an. Mye kan forbedres, og vi får satse på at utviklingen fra november fortsetter over i desember, der vi allerede på onsdag møter bunnlaget Xerez på bortebane. Videre følger Deportivo og Kiev, disse også på bortebane, mens 2009s siste seriekamp går mot Espanyol på Camp Nou, en kamp vi tapte 2-1 i forrige sesong. Kampene mot Deportivo og Espanyol må sies å være vanskelige, og det vil på ingen måte bli en enkel måned vi har i vente. Måneden avsluttes med en treningskamp mot Kazma fra Kuwait, en kamp som sannsynligvis ikke har stort annen betydning enn markedsføring av merkevaren FC Barcelona i andre områder av verden.

Som sist, så vil jeg oppfordre dere alle til å registrere dere på forumet. Diskusjonen der er mye mer ryddig enn den er her på kommentarfeltet. Reglene skal selvfølgelig følges, slik at vi kan holde det ryddig.