Andrés Iniesta har blitt voksen

«En dag vil dere huske at han trente med dere». Det var legenden og daværende Barça-kaptein Josep Guardiolas første ord til førstelaget da 16-årige Andrés Iniesta hadde gjennomført sin første trening med Barças førstelag.

Guardiola fikk åpenbart rett, og var allerede da en klok menneskekjenner, for det er liten tvil om at Andrés Iniesta er blitt en fabelaktig fotballspiller.

Han kaprer kanskje ikke så mange priser eller overskrifter — i hvert fall ikke her hjemme — men han har utvilsomt skaffet seg respekt blant sine arbeidskolleger innad i fotballverdenen de siste sesongene. Med blendende ballkontroll, et utrolig overblikk som selv kontrolltårnet på Gardermoen ville vært stolte av og en pasningsfot, som i følge ekstrener Frank Rijkaard, serverer pasninger som om de var godteri til småbarn, har Iniesta rukket å bli en av verdens absolutt beste midtbanespillere gjennom tidene og per dags dato.

Andrés Iniesta Luján ble født 11. mai 1984 i den lille byen Fuentealbilla omtrent to timer fra Valencia i sørøst Spania. Her ble han tidlig interessert i fotball, og etter hvert ble han tatt opp i Albacete Balompiés ungdomsavdeling. Han ble tidlig oppdaget som et talent helt utenom det vanlige, og allerede tidlig i tenårene begynte man å snakke om en kommende stjerne på midtbanen til det spanske landslaget.

I 1996 ble Iniesta tatt ut på Albacetes lag til den nasjonale Brunete-turneringen i Madrid. Foran Barcelonas talentspeidere Albert Benaiges, Oriol Tort og Joan Martínez Vilaseca, ble den tolvårige mediapuntaen kåret til turneringens beste spiller. Iniesta ble tilbudt kontrakt på stedet og flyttet umiddelbart til Barcelona og ungdomsakademiet La Masía.

Som sekstenåring var Iniesta med på å vinne den anerkjente Nike Premier Cup, hvor han som kaptein scoret vinnermålet for Barças ungdomslag og mottok trofeet av sin fremtidige sjef – Josep Guardiola.

Iniesta bykset raskt videre igjennom de ulike aldersgruppene før han ble tatt opp i b-stallen foran 2000/2001-sesongen. Som tidenes nest yngste b-lagsspiller fikk han sin debut bare 16 år og ni måneder gammel, og Iniesta fortsatte å blomstre som lagets playmaker under trener Jordi Gonzalvo. Iniestas fremgang ble også lagt merke til høyere opp i Barça-systemet, for 29. oktober 2002 fikk 18-årige Iniesta sin debut på førstelaget under en Champions League kamp mot belgiske Brugge.

Sannsynligvis ett av trener Van Gaals bedre sjakktrekk i Barça-karrieren, for Iniesta imponerte stort i sin første kamp. Senere i desember samme år fikk han muligheten igen, da Barça slo Mallorca 4-0 på Son Moix, og i den påfølgende kampen mot Recreativo Huelva hjemme på Camp Nou satte han selveste Juan Román Riquelme på benken.

Også internasjonalt var den unge spanjolen i ferd med å sette sine spor i historien. Iniesta var allerede europamester med Spanias U16- og U19-landslag, og i 2003 var han en viktig del av det spanske laget som tapte i finalen i U20-vm mot Brasil. Iniesta ble tatt ut på FIFAs All-Star lag for turneringen og ble kort tid etterpå utnevnt som kaptein for Spanias U21-landslag.

I Barcelona fortsatte Iniesta å spille for b-laget de påfølgende sesongene, men han fikk etter hvert mye spilletid på førstelaget både under Radomir Antíc og senere Frank Rijkaard. Foran 2004/2005-sesongen derimot, var Iniesta for godt inne i varmen som førstelagsspiller da han fikk hele 37 offisielle kamper. Riktignok var mange av dem som innbytter, men Iniesta var likefullt en svært viktig del av laget som tok hjem det første La Liga-trofeet på seks år.

Den påfølgende sesongen fikk Barça en katastrofal nyhet ved juletider. Lagets midtbanegeneral, Xavi, som var i ferd med å spille sin beste sesong noensinne, skadet seg stygt på trening og var ute for resten av sesongen. Med tapet av Xavi fryktet mange en total kollaps på Barças midtbane, og håpet om å forsvare La Liga-tittelen og vinne Champions League var i ferd med å forsvinne.

Ja, så feil kan man ta. 2006 ble Andrés Iniestas år — hans desiderte gjennombrudd. Barça gjennomførte like godt sin beste sesong på over ti år, ja kanskje noensinne, og Iniesta storspilte i Xavis fravær. Etter en noe hanglende begynnelse på det nye året ble Iniesta den nye generalen på Barças midtbane og overbeviste så stort at hans navn ble en het kandidat da den spanske landslagstroppen skulle annonseres i forkant av fotball-vm i Tyskland. Januar til mai dette året var til tider en eneste stor maktdemonstrasjon fra unggutten som viste frem sitt potensialet til fulle på tross av det enorme presset på hans skuldre.

Han har muligens arvet balltalentet fra både Guardiola og Xavi, og perfeksjonert det til spissen, for selv med et fullsatt Camp Nou og verdens øyne i nakken er det få, om noen, som tar fra han ballen. Og likevel er det altfor få som legger merke til han i løpet av en kamp.

Iniesta er ingen Ronaldinho, Eto’o eller Messi. Han har ingen ekstrem fysikk, hurtighet eller luftstyrke. Men, tar du øynene bort fra ham i et eneste sekund, så er sjansen stor for at han har avgjort kampen når du er tilbake. På egen halvdel er han den du alltid kan stole på, han som alltid er tilgjengelig for pasning og som alltid leser spillet riktig. Offensivt er han som Plumbo i et avløpsrør, og besitter evnen til åpne opp det trangeste forsvar med en enkel vending eller en dødelig pasning. Han scorer riktignok ikke så mange mål selv, men det er til gjengjeld heller ikke få han har vært arkitekten til.

Den påfølgende sesongen var ikke mindre fenomenal enn den forrige — på tross av en heller laber lagsuksess for Barça. Som kaptein for laget som vant 4-0 over FC Bayern i Joan Gamper-turneringen i august, løftet han lagets eneste trofé den sesongen. Iniesta vokste likevel videre som spiller, og allerede ved juletider var det liten tvil om hvem som var sesongens beste.

Med en fortjent, og en endelig, mer eller mindre fast plass, på Barças midtbane, gikk han hen til å bli en kritisk komponent av det spanske landslaget som tok hjem pokalen etter triumfen i Europamesterskapet i fjor sommer.

Denne sesongen har han vokst ytterligere og kanskje til og med langt utover det man trodde var Iniestas potensialet. Vi har vært vitne til utviklingen av en helt vanvittig fotballspiller som i løpet av sesongen, på strak arm, har overtatt ansvaret fra spillere som Ronaldinho, Messi, Xavi og Henry uten å gjøre seg bort i det hele tatt.

I en alder av bare 25 år er ikke Andrés lenger bare et midtbanetalent, men en av veteranene i dagens Barça-lag og allerede på god vei mot legendestatus i den katalanske hovedstaden. Han har allerede fått oppleve samme ære som er blitt gitt til spillere som Cruyff, Stoitchkov, Alcántara, Sagibarbá, Suárez og Kubala — æren av å spillle for det katalanske landslaget uten å være katalansk.

«Du er klar over at han vil pensjonere oss begge?» pleide Guardiola å si til Xavi da han fortsatt var kaptein for Barça. Guardiola var ikke langt unna her heller, men der man tidligere sammenlignet Iniesta med midtbanegeneraler som nettopp Guardiola samt Xavi, Bakero, et cetera — får man nå problemer med å få finne sammenligningsgrunnlag overhode. Iniesta er blitt en komplett og allsidig spiller som tilsynelatende enkelt kan gli inn i enhver posisjon på banen uten å falle i prestasjon.

Guardiola har ikke glemt Iniestas første a-lagstrening, og det kommer neppe til å skje heller.