Presidenten, treneren og veldedigheten

Her er første del av årets sesongoppsummering. Du finner oversikt over alle delene i oppsummeringen her.

Presidenten

Etter nok en skuffende sesong var det mye som tydet på at et presidentskifte var nærliggende i Catalonia iløpet av sommeren 2008. Joan Laporta, som har vært president nesten uavbrutt* siden 2003, var nå blitt stilt under tvil; advokat og Barça-supporter Oriol Giralt står i spissen og får fremmet et mistillitvalg mot presidenten. Giralt og de andre måtte ha to tredjedeler av stemmene for å klare å få Laporta kastet ut av klubben. Det klarte de ikke. Presidenten fikk 37.75% av de totalt 40.000 stemmene og kan dermed fortsette sin periode med arbeidsro frem til den utløper i 2010. Avgjørelsen ble for sterk kost for åtte av styremedlemmene, som var så misfornøyde at de valgte å fratre fra sine styreverv i protest.

Få trodde at Laporta ville klare å gjenerobre tilliten denne gangen, og ansettelsen av uerfarne Josep Guardiola som hovedtrener skapte heller ikke stor begeistring blant medlemmene. Presidenten selv hadde derimot full tillit til det han og styret besluttet, og var ikke det minste i tvil om at Guardiola var mannen de blårøde trengte akkurat nå. Han kunne ikke ha mer rett. Etter at de hvite tørkle stilnet som følge av en skuffende sesongåpning, har det vært totalt vindstille rundt Laporta og hans styre. Hva presidenten gjør ut av sitt siste ordinære år i klubben gjenstår å se, men den mektige mannen og sine medarbeidere har definitivt løftet FC Barcelona siden de overtok ansvaret i 2003. Både sportslig og solidarisk. Mye av dette vil du godt forstå når du senere i artikkelen leser om Veldedigheten.

(* Noen uklarheter rundt når Laporta faktisk startet sin presidentperiode, forårsaket at klubben ble midlertidig ledet av en styrekomité en liten periode i 2006, frem til neste presidentvalg ble avholdt i september samme år. En rettsdommer fastslo at de første åtte dagene av hans presidentskap i 2003 telte som et år, dermed var hans periode utgått på høsten 2006. Det var imidlertid ingen andre som stilte til valg dette året og Laporta ble følgelig gjenvalgt for en ny fireårs periode.)

I et intervju med El Periódico forteller Laporta om sin oppfattelse av sesongen:

-Det har vært en minneverdig sesong, hvor vi har smadret gamle rekorder samtidig som vi har vært lojale til vår spillestil. Laporta mener at nøkkelen til suksess ligger i hardt arbeid, motivasjon, kontinuitet i spillestilen og sist men ikke minst; måten klubben håndterer ting på. Presidenten tar ikke æren for den suksessrike trippelsesongen. –De som står bak dette er spillerne, Pep Guardiola og Txiki Berigistain, som har gjort en fantastisk planleggingsjobb. Vi har vunnet åtte titler på seks år og folk er virkelig begeistret for vår fotballfilosofi. En annen viktig faktor for å gjennomføre en slik minneverdig sesong har vært klubbens institusjonelle stabilitet. -Dette har hjulpet med beslutningstaking på idrettssiden, legger han til.

Laporta er fornøyd med klubbens ledelse, men mener fortsatt at der er rom for ytterligere utvikling. Klubbens formann tror også at den fantastiske sesongen har bidratt til å inspirere det katalanske folket. -Barça har alltid hatt stor betydning for Catalonia. Barça er håpet for et land som stupte inn i krisen, en oksygenlomme, hevder han. -Landet trenger referansepunkter og Barça er ett av dem. Laporta sier også at klubben har nådd sine mål for sesongen og er ikke i tvil om at fortsettelsen ligger til rette for den som overtar. -Den neste formann vil finne Barça mye bedre skikket enn det vi gjorde, som også var et av våre mål. Jeg ønsker at det skal være noen som forstår, og tar vare på klubbens nåværende modell. Jeg håper det vil bli noen ifra dagens styre, avsluttet han.

Treneren

Året er 1971, nærmere bestemt 18. Januar 1971, og lite vet den nyfødte Josep Guardiola om at han en dag skal få tittelen ”Hovedtrener” for FC Barcelona. Fra å være ballgutt på Camp Nou utvikler han seg til å bli midtbanegeneral og kaptein for Johan Cruyffs drømmelag. Etter elleve fantastiske sesonger i sin hjemby drar han ut i fotballverden for å høste andre erfaringer. Brescia, Roma, Al-Ahli og Sinaloa er klubbene han spiller for, før han i 2005 velger å avslutte sin karriere som fotballspiller. I en alder av 34 år står han med 319 klubbkamper og 68 landskamper. Sommeren 2007 vender han tilbake som trener for FC Barcelona B og allerede i sin første sesong viser han til suksess; laget vinner Tercera División og rykker opp til Segunda División B. Guardiolas gutter taper ikke en eneste hjemmekamp.

Den påfølgende sesongen blir han valgt som hovedtrener for A-laget, noe ikke alle tror den unge og uerfarne treneren vil mestre. Han tar også med seg assistenttrener Tito Villanova til det ypperste selskap. Guardiola vet hva han vil og starter umiddelbart med å rydde opp i laget. Uredd kvitter han seg med spillere som Ronaldinho, Deco, Zambrotta, Edmilson med flere. Mange spillere forsvinner, men erstatninger blir også hentet inn, alle med formål om å passe inn i spillestilen og strategien som Johan Cruyff en gang gjorde kjent for katalanerne. Guardiola overtok tross alt en del juveler fra Frank Rikjaards epoke, men det er utvilsomt Barça-legenden som har finslipt disse. Etter overtagelsen påpekte han at laget trengte en ny giv og sult etter å vinne, litt mer disiplin og klarere rammer. Han innførte blant annet bøter dersom spillerne ikke møtte tidsnok til trening, eller frokost sammen med resten av laget. Han har til og med strammet opp privatlivet til enkelte av spillerne. Ikke ved makt, men ved å gi med den ene hånden og kreve med den andre, har Guardiola fått spillernes respekt. Det er ingen tvil om at den sjenerøse mannen har tilført mye av seg selv til sesongens suksessrike Barça-lag. Man ser tydelig at Guardiola har plukket laget i biter, for så å sette det sammen igjen, på sin egen perfeksjonistiske måte.

Hele tiden har han vært lojal mot spillestilen som er blitt diskutert opp og i mente av en hel fotballverden denne sesongen. Den har fått velkjente fotballkritikere til å stille spørsmålet; ”Har Europa noen gang sett en bedre fotball?” Helt fra første halvdel av sesongen var Guardiola opptatt av å rotere på laget, hvorpå de største stjernene fikk seg nyttig hvile. Da jobben var gjort i slutten av andre halvdel, kunne han slippe til de aller ferskeste. Guardiola kjenner godt talentene fra B-laget og har hele tiden vist tillit til dem. Han har vært klok og langsiktig. Gjennom en hel sesong har han stått relativt behersket på sidelinjen, kun avbrutt av fatale dommeravgjørelser og viktige mål. I disse situasjonene kunne treneren like godt ha kastet dressen, tatt på seg den blårøde drakten, det røde- og gulstripete kapteinsbindet og vært det han egentlig føler han er der og da; en av lagkameratene, for det katalanske hjertet er synlig langt utenpå den stramme dressen. Guardiola er Barça-fan, Guardiola er Barça-spiller, Guardiola er Barça-trener, Guardiola er Barça til blodet.

Heller ikke i media finnes det spor av korttenkte utbrudd. Han har hele tiden uttalt seg saklig og tatt en spade for en spade. Etter enhver kamp har han fokusert på den neste og tatt med seg erfaringer fra den foregående. Alltid er det laget som får æren og treneren forblir ydmyk. Man kan lovprise hans arbeid til det kjedsommelige, men fire titler på to år taler for seg. Guardiola er og blir en gjennomført trener med en lysende karriere.

Veldedigheten

I tillegg til å feire en historisk El Triplete og en fantastisk sesong, feires også 15-års jubileet for FC Barcelonas stiftelse, Fundació FC Barcelona (FFCB) og dens 3 år lange samarbeid med UNICEF denne sommeren. Klubben inngikk i 2006 en fem år lang avtale med UNICEF, hvor FC Barcelona blant annet bidrar til at FN skal oppnå sine 8 målsetninger (Millennium Development Goals) innen år 2015. Disse utviklingsmålene er:

1. Halvere ekstrem sult og fattigdom 2. Sikre grunnskoleutdanning 3. Fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter 4. Redusere dødelighet blant barn under fem år med to tredeler 5. Redusere dødelighet blant fødende kvinner med tre fjerdedeler 6. Kontrollere forekomsten av blant andre HIV/AIDS og Malaria. 7. Sikre et bærekraftig miljø 8. Danne et globalt partnerskap for utvikling av u-land

Rent økonomisk innebærer dette at FC Barcelona årlig donerer €1.500.000 fra sin stiftelse til UNICEF. Stiftelsen, eller Fundació FC Barcelona (FFCB), har som formål å fremme en emblematisk og sosial modell for utvikling av solidaritet, samt kulturelle og pedagogiske aktiviteter. Både egenhendig og i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner, som blant andre UNICEF. Stiftelsen står for økonomien til Barças sosiale engasjement og er også grunnlaget for slagordet «Mer enn en klubb», som Barça er både i Catalonia og i resten av Spania, men også over hele verden. Stiftelsen plasserer klubben i en unik dimensjon globalt sett.

Stiftelsen har seks hovedmålsetninger:

1. Fremme tiltak for å bekjempe ekstrem fattigdom og sykdommer som i hovedsak påvirker de mest sårbare barna i verden, utdanning for alle og likestilling blant mennesker. (Dette er i grove trekk samarbeidet med UNICEF og deres Millennium Development Goals, MDG.) 2. Tilrettelegge for -samt tilby verktøy til- å skape verdier innen idrett blant barn på skolenivå. 3. Tilrettelegge og stimulere tiltak rettet mot sosial normalisering av personer med funksjonshemninger og andre menneskegrupper som står i fare for sosial eksklusjon. 4. Bidra til utvikling av kultur, samt forsvare sivile verdier, frihet og demokrati som alltid har definert klubben og historien om det katalanske land. 5. Fremme ungdomssport og faglig opplæring innen toppidrett. 6. Sørge for støtte og hjelp til veteranspillere som har dannet -og fortsatt vil være en del av- historien til klubben.

For å nå noen av disse målene bygges det Internasjonale Solidaritetssentre (XICS) i vanskeligstilte land. Gjennom dette nettverket av sentre, fordelt på forskjellige kontinenter, tilbyr FFCB opplæring, helseforebygging, psykisk støtte, tilgang til idrett og fritid for de mest sårbare barnene. Til nå er det blitt bygget ni slike sentre, hvor det nyeste og største er plassert i Mali. Senteret i hjemlandet til Seydou Keita ble åpnet i mars 2009. Øvrig er det bygget åtte andre sentre lokalisert i Senegal (oktober 2008), Burkina Faso (august 2008), Equador (juli 2008), Mexico (juni 2008), Catalonia (mai 2008), India (februar 2008), Marokko (november 2007) og Brasil (april 2006).

I tillegg regisserer FFCB noe som heter Idrettens Solidaritetskonferanser (JES). Disse konferansene har et program hvor lærere og instruktører undervises i bruk av idrett som verktøy innen sosial integrering og læring. Slike konferansene er blitt arrangert i Catalonia, Honduras, Marokko og Senegal.

Siden den ble oppført i 1994, har FFCB vært en del av noe som er større enn klubbens egentlige utgangspunkt. Den har vært en evig kilde til sivilt engasjement gjennom en rekke sosiale, kulturelle og sportslige aktiviteter som klubben har arrangert. Det gode samarbeidet med UNICEF, UNESCO og UNHCR/ACNUR, har medført at FC Barcelona er blitt tildelt en stilling som rådgivende organ i ECOSOC (Economic and Social Council of the United Nations, eller på godt norsk; FNs økonomiske og sosiale råd.) Dette rådet er én av de fire store institusjonene i FN-systemet, sammen med Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Sekretariatet. Stillingen gjenspeiler den høye anerkjennelsen av FC Barcelonas internasjonale engasjement.

Som Barça-medlem og supporter har man mange gode grunner til å være stolt. Ikke bare sportslig, men også sosialt. Ikke bare denne sesongen, men for evig og alltid. Slagordet vårt -Més que un club- har hver dag en stor betydning for mange vanskeligstilte mennesker i vår verden, og det kan man være oppriktig stolt av!