Adriano, #21

Denne sommeren har kun to spillere kommet inn portene på Camp Nou: superspissen David Villa fra Valencia og Sevillas Adriano Correira. Ikke uventet har førstnevnte stjålet de største overskriftene — neppe ene og alene fordi Villa spiller lengre frem på banen — men vi har aldri hatt tradisjon for å overse spillerne som kanskje ikke pryder førstesidene hos Sport ukentlig, og i denne spesialen ser vi nærmere på den tredje brasilianske vingbacken i stallen.

Adrianos overgang kan på mange måter anses for å være en milepæl i klubbhistorien: ikke er selve overgangen revolusjonerende, men 25-åringen skriver seg automatisk inn i historiebøkene ved å være Sandro Rosells første signering som president for klubben. €9.5 millioner måtte klubben ut med for å sikre seg tjenestene til den anvendelige brasilianeren, og skulle visse krav oppfylles vil overgangssummen stige med ytterligere €4 millioner. Adriano er signert på en 4-årskontrakt som inkluderer opsjon på et år til, med en utkjøpsklausul på €90 millioner. Men hvordan gikk ferden til Catalonia, og hva kan vi forvente av Adriano i Barcelona?

Fra Curitiba til Sevilla
Adriano kom til verden 26. oktober 1984 i byen Curitiba i den brasilianske delstaten Paraná, en by og en delstat som hyppig nevnes blant Brasils mer velstående, og startet sin profesjonelle fotballkarriere i Coritiba Foot Ball Club, delstatens eldste. «Coxa» holder i dag til i Campeonato Brasileiro Série B, det brasilianske svaret på Spanias Segunda División. Adriano debuterte for klubben før fylte atten, og i januar 2005 bar det over atlanteren og til Andalusia, nærmere bestemt Sevilla. Den mye omdiskuterte klubbpresidenten José María del Nido var i full gang med å starte en ny æra i klubbens historie, og laget hadde nylig etablert seg i øvre sjikt av tabellen — Adriano ble raskt en kjærkommen tilvekst.

Debuten i La Liga endte kanskje med et sviende nederlag for, ironisk nok, hans neste arbeidsgiver, da Sevilla på Ramón Sánchez Pizjuán måtte gå av banen med 0-4 for Frank Rijkaards stjernemannskap. Men i løpet av de kommende årene skulle Adrianos varemerke komme til å bli innsatsvilje og sugende løp langs vingen fra sin offensive backposisjon, og brasilianeren ble en vital del av det smått legendariske laget som UEFA-cupen to år på rad. Adriano ble raskt en favoritt i Andalusia for sin evne til å tilpasse seg ulike posisjoner på laget uten protest — gjennom fire og en halv sesong en meget trofast tjener — en slags antitese til den mer høylytte Dani Alves.

Adriano har også figurert på det brasilianske landslaget, og står i dag bokført med åtte matcher for A-landslaget. Under ungdoms-VM i De forente arabiske emirater i 2003 hjalp han laget helt til gullmedaljen, og opplevde igjen suksess i Peru da Brasil gikk hele veien i Copa América. Under Dunga har likevel ikke vingbacken, i motsetning til tidligere lagkamerat Luís Fabiano, kunnet notere seg for nevneverdig med spilletid, og de tolv siste månedene har han aldri blitt kalt opp til landslagstjeneste. Kanskje det kan endre seg i Barcelona?

Hva kan vi forvente av Adriano?
Den allsidige søramerikaneren var raskt ute med å påpeke at han nå var kommet til verdens beste klubb etter overgangen, og vi både forventer av ham og ser frem til lojalitet og pågangsmot. Å spille for Barcelona skal både være en glede og en ære, og her vil Adriano bidra etter alt å dømme som squadspiller. Det å ha en spiller som kan steppe inn der det trengs når det trengs er ikke å undervurdere i den store sammenhengen; at han er en offensiv, erkebrasiliansk back med fart i bena skal heller ikke glemmes. Vi ser frem til flere gode sesonger med Adriano i klubben.

Benvingut a Barcelona!