Legenden Johan Cruyff

Hendrik Johannes Cruijff, bedre kjent som Johan Cruyff, blir av de fleste regnet som én av de tre beste fotballspillerne igjennom alle tider, sammen med Diego Maradona og Pele. De som vokste opp med Cruyffs eleganse og eminente teknikk på Barça og Ajax’ midtbane på 70-tallet, vil skjønne hvorfor. Barcelona-fansen vil først og fremst huske ham som den store spilleren han var, men også som den lengstsittende og mest suksessrike treneren igjennom historien. Det var han som la grunnlaget for den typen vakker, teknisk og gjennombruddshissig angrepsfotball som ”Barça” spiller den dag i dag, kalt Tiki-Taka.

Starten i Nederland

Johan ble født 25. april 1947 i Amsterdam, Nederland, og hans talent for fotball ble fort lagt merke til. Allerede som 10-åring ble han, som mange andre talenter i Amsterdam, plukket opp av Ajax’ fotballakademi. Her spilte han igjennom 7 år og var under hele perioden den som utmerket seg mest i sin aldersgruppe, noe som skal sies å være meget imponerende, da Ajax hadde verdens beste fotballakademi på denne tiden.

I 1964, bare 17 år gammel, skulle han få sin debut for Ajax’ førstelag i den øverste divisjonen i den nederlandske ligaen. Kampen endte med 3-1 tap for Groningen, men Cruyff hadde allerede rukket å tegne seg på scoringslisten, og dette var bare starten på en fantastisk fotballkarriere. Han spilte hele 10 sesonger for Ajax’ førstelag, og 240 kamper endte i 190 mål for Johan. I 1973 fikk ikke Ajax beholde ham lenger. Mange europeiske storklubber ønsket seg spilleren, blant dem, Real Madrid, men det var til slutt mektige FC Barcelona som skulle få Cruyffs signatur.

Til FC Barcelona

Da Cruyff ankom Barcelona, vant han raskt fansens hjerter da han i en uttalelse til europeisk presse presiserte at han valgte Barça fremfor Real Madrid fordi han ikke kunne tenke seg å spille for en klubb med tilknytning til den spanske diktatoren Francisco Franco. Dette falt i smak hos fansen, som hyllet Cruyffs offensive stil i kamp etter kamp. Enda mer populær ble han da han ga sin sønn det katalanske navnet Jordi. Sønnen skulle senere også spille for Barça.

Cruyff var allerede en godt etablert fotballspiller, og et stort navn i europeisk toppfotball, da han kom til Barça foran 1973-74-sesongen, og han hadde allerede rukket å bli kåret til årets spiller i Europa i 1971. Han hadde et enormt forventningspress på seg, men nederlenderen taklet dette svært godt. Cruyff hadde en umiddelbar effekt for laget, som skulle vinne ligaen for første gang siden 1960.

Tilhengerne fikk fort troen på en storhetsperiode for FC Barcelona, men den gang ei. Som Barcelona-spiller vant han bare to trofeer, ett hver i henholdsvis ligaen og den spanske cupen, en merittliste som ikke kunne sammenlignes med den han tidligere hadde vunnet i Ajax, der han til sammen hadde 17 trofeer i ulike turneringer.

Etter en lang og god periode med Barça-emblemet på brystet sa den magiske nederlenderen takk for seg og stakk ut dørene på Camp Nou i 1978. Selv om han ikke hadde en merittliste å skryte av da han forlot Barça, hadde han vist prestasjoner på banen av ypperste verdensklasse, kamp etter kamp, noe som skulle bli belønnet. Som individuell spiller ble han kåret til årets spiller i Europa ytterligere to ganger og er den dag i dag, sammen Michel Platini og Marco Van Basten, den som har vunnet utmerkelsen hele tre ganger. Resten av karrieren

Mot slutten av spillerkarrieren valgte han, som mange han storheter hadde gjort før ham, å dra til USA og prøve lykken der. Her spilte han i ett år, men ettersom han ikke trivdes noe særlig i statene, beveget han seg tilbake til Spania, til Segunda División-laget Levante. I Levante spilte han en halv sesong, før han valgte å avslutte karrieren i Nederland. Nå gikk han tilbake til moderklubben Ajax, og dette skulle vise seg å bli en suksess. Han vant den nederlandske ligaen to ganger i tillegg til cupen én gang.

En merkeverdig hendelse fra denne perioden, var straffesparket hans mot Helmond Sport i 1982, en kopi av Rik Coppens variant 25 år før ham. I stedet for å skyte direkte dyttet han ballen sidelengs til sin lagkamerat Jesper Olsen, som kom på løp. Han ga den tilbake til Cruyff, som enkelt trillet ballen inn i det tomme buret til den frustrerte Helmond-keeperen, Otto Versfeld.

Mot slutten av 1982-83 sesongen bestemte Ajax seg for og ikke å tilby ny kontrakt til Cruyff, som da hadde store forhåpninger om å avslutte karrieren der han startet den. Dette gjorde ham illsint, og han svarte med å skrive under for erkerivalen Feyenoord.

Cruyff ble en suksess i sin ene sesong for klubben og vant the double – hjemlig serie og cup – med Feyenoord før han la opp som aktiv spiller i 1984.

Tilbake til Barça

Barça hadde allerede en lang og stolt historie bak seg, med store spillere og trenere, men en ny tid skulle komme for den katalanske storklubben da Cruyff ble utnevnt som ny hovedtrener for den spanske fotballstormakten i 1988, fire år etter at han selv hadde lagt skoene på hylla. Med spillere som Josep Guardiola, José Mari Bakero, Txiki Begiristain, Ion Andoni Goikoetxea, Gheroghe Hagi, Ronald Koeman, Michael Laudrup, Romário og Hristo Stoichkov kunne Cruyff lede det legendariske laget med stor suksess, og presenterte en klubbspillestil fotballverdenen forelsket seg i.

Denne spesielle stilen for fotball stammer fra Nederland og Rinus Michels, som var trener for det nederlandske landslaget i VM- 1974. Cruyff var den store stjernen på laget, og kunne blant annet presentere verden for den legendariske Cruyff-finten i en kamp mot Sverige samme mesterskap. Rinus var også trener for Barça i to perioder på 70-tallet. Cruyff bygget videre på Michels såkalte totalfotball som trener for Barça.

Tiki-Taka var likevel en spillestil verden aldri hadde sett maken til. Det var et spill basert på korte, men hurtige pasninger, med en enorm bevegelse i midtbaneleddet, der forsvaret sto høyt i banen og der sidebackene var med i angrep. Spillet besto av en overlegen ballbesittelse, og spillerne skulle være så bevegelige at det ble farlig hver gang laget hadde ballen. Og med en ung fremadstormende Guardiola på det såkalte Dream Team-laget lå alt til rette for at dette skulle bli en enorm suksess.

Under Cruyffs veiledning av laget vant de fire sammenhengende La Liga titler i årene 1991-1994, i tillegg til en rekke andre trofeer, blant annet den Europeiske cupen (dagens Champions League) i 1992. I finalen slo de Sampdoria, et lag de for øvrig hadde slått i finalen i Cupvinnercupen tre sesonger tidligere, etter et legendarisk frisparkmål fra nederlenderen Ronald Koeman.

De vant også, med Cruyff som trener, Copa del Rey i 1990, den europeiske supercupen i 1992 og tre Supercopa de España. Med 11 trofeer, ble Cruyff klubbens mest suksessrike manager noensinne, denne rekorden står ennå. Han ble også klubbens lengstsittende manager noensinne. Men i sine to siste sesonger presterte han ikke å vinne noen trofeer med laget og gikk på et katastrofalt 4-0 tap i UEFA Champions League-finalen mot AC Milan i 1994. I tillegg kom han på kant med den daværende og mangeårige presidenten i klubben, Josep Lluís Núñez, noe som resulterte i Cruyffs avgang.

Foruten høy status i europeisk fotball, og kallenavnet Barça plassert på alle fotballinteressertes lepper, fikk Cruyff for alvor vist fram sin fotballfilosofi under denne storhetsperioden. Den spillestilen han etablerte, er stadig utviklet med årene, og fremheves av Barça den dag i dag. Der er mye ballinnehav, hurtig og presist spill langs bakken, mange bevegelser i laget og en tålmodig søken etter gjennombrudd krydret med enkeltprestasjoner i verdensklasse.

Johan Cruyff befinner seg også på en eksklusiv liste over folk som har vunnet Champions League eller Serievinnercupen både som spiller og trener. Tidligere har Miguel Munoz (Real Madrid), Giovanni Trapattoni (AC Milan og Juventus) og Carlo Ancelotti (AC Milan) klart bragden, i tillegg til tidligere Barçatrener Frank Rijkaard og nåværende Josep Guardiola.

Kjent som en spiller og trener med dyp overbevisning med hensyn til hans filosofi for spillet, regnes han av alle Culés som en legende i klubben, og hans tilstedeværelse i Barcelona ble sagt å ha gjort store endringer da han var begynnelsen på det som er kjent som «nederlandsk innflytelse» på FC Barcelona.