Víctor Valdés
Víctor Valdés er kanskje den man oftest glemmer når man nevner den gylne generasjonen til Barcelona. Man tenker kanskje på Messi, Puyol, Pique, Busquets, Xavi og Iniesta, men Valdés går ofte i glemmeboka. På tross av dette drar Pep Guardiola ham ofte frem som en avgjørende spiller i systemet som gjorde Barcelona til en stormakt. Dette er historien om Víctor Valdés.
Turbulent start på førstelaget
Valdés er født og oppvokst i Barcelona, som gjorde det naturlig at når han ble fotballspiller, var det akademiet til Barcelona han skulle inn i. På tross av et kort opphold i Tenerife fra han var 10 til han var 13 år gammel, ble han en del av La Masía så snart han flyttet tilbake til Barcelona. Her steg han raskt i gradene, og allerede i 2000, fem år etter at han ankom La Masía, var han en del av andrelaget til Barcelona. Veien inn på førstelaget skulle derimot bli litt mer humpete. Han gjorde debuten sin for førstelaget under Louis van Gaal tidlig i 2002/03-sesongen, mot Legia Warszawa i kvalifiseringsrundene til Champions League. Før sesongstart hadde han stått overfor et valg hvor han enten kunne vente på sjansen sin på førstelaget, eller dra på lån til Villareal, hvor han ville være førstekeeper. Etter flere samtaler med van Gaal hadde Valdés bestemt seg for å bli i klubben fordi van Gaal forsikret han om at han raskt ville bli førstevalget på keeperplassen på A-laget. Da sesongen var i gang havnet han derimot bak argentineren Roberto Bonano i kampen om keeperplassen, og etter bare to måneder besluttet van Gaal å flytte han ned til B-laget igjen. Om denne avgjørelsen var for å gi unggutten mer fast spilletid, eller om det var på grunn av en personkonflikt, vites ikke. Uansett gjorde det Valdés veldig frustrert at han nå måtte ta til takke med andrelagsfotball, spesielt siden han hadde takket nei til Villareal. I stedet for Valdés hadde nemlig Villareal hentet Pepe Reina fra Barcelona, som gikk rett inn som førstekeeper hos «den gule ubåten». Det katalanske sportspressen tok raskt tak i saken til Valdés, som føyde seg inn i rekken av en lang rekke negative saker om Louis van Gaal denne høsten. Det hele kulminerte i at van Gaal ble enig med klubben om å fratre stillingen sin i januar 2003. På det tidspunktet lå Barcelona på 12. plass i ligaen, bare tre poeng over nedrykksstreken og 20 poeng bak Real Sociedad på førsteplass. Dermed var det nok ikke nødvendigvis situasjonen med Valdés som gjorde at van Gaal måtte gå, men det var definitivt ikke positivt for han. Etterfølgeren til van Gaal, Radomir Antić, ga raskt Valdés flere sjanser til å etablere seg på førstelaget. Og han tok sjansen med begge hender, for allerede i løpet av påfølgende sesong ble han førstevalget på keeperplass for A-laget til FC Barcelona. En drøm hadde gått i oppfyllelse for katalaneren, som fortsatt bare var 21 år gammel.
Avgjørende førstekeeper
I løpet av de neste årene skulle Víctor Valdés utmerke seg som en viktig spiller i Barcelona. Han var veldig god på streken og hadde gode reflekser, i tillegg til at han hadde en god spillforståelse som ga han en fordel i én-mot-én situasjoner og i frispillingsfasen. Disse styrkene var en viktig ressurs for Barcelona og bidro til at de i 2004/05-sesongen vant sin første ligatittel på seks år. Denne sesongen var også den første hvor Valdés vant Zamora-troféet, som deles ut til den keeperen som slipper inn færrest mål i La Liga hver sesong. Også påfølgende sesong vinner Barcelona La Liga, men Valdés sin viktigste kamp i denne perioden av karrieren må nok være Champions League-finalen mot Arsenal i 2006. Han reddet blant annet to store sjanser hvor ingen ringere enn Thierry Henry kom nesten alene med keeper. I tillegg hadde han flere viktige involveringer underveis og var dermed sterkt bidragsytende i at Barcelona vant finalen 2-1 og tok sin andre Champions League-tittel noensinne. I de påfølgende årene skulle keeperen slå flere rekorder. Han tangerte blant annet en La Liga rekord i 2006/07-sesongen, hvor han spilte samtlige minutter for Barcelona i ligaen. Det vil si at han startet alle de 38 ligakampene og aldri ble byttet ut. Påfølgende år slo han også en klubbrekord for Barcelona da han gikk 466 minutter i europeiske turneringer uten å slippe inn et eneste mål. I turneringer med så høyt nivå er denne rekorden enestående og en virkelig stor prestasjon. Som man skjønner av disse rekordene hadde Víctor Valdés allerede blitt en kjempe i Barcelona sitt lag, og den første som hadde gitt ordentlig kontinuitet på keeperplass siden Zubizarreta forlot klubben. Da Pep Guardiola ble ansatt som trener for førstelaget sommeren 2008, skulle Valdés få muligheten til å ta nye steg i karrieren sin.
I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Pep-æraen
Pep Guardiola skulle revolusjonere måten Barcelona spilte fotball på, og han trengte spillere som forsto systemet hans og ville dra i riktig retning. Det er grunnen til at han for eksempel tok med seg en ung Busquets rett opp fra andrelaget og inn i førsteelleveren. Når det kom til keeperplassen vil mange kanskje tenke at denne ikke er så viktig i Guardiola sitt system. Det er jo tross alt midtbanen som er navet i laget. Men tvert imot, Guardiola hadde store planer for Valdés.
Valdés har i etterkant uttalt at han hadde et møte med Guardiola da treneren ankom klubben, for å snakke om hvilken rolle han så for seg at keeperen skulle spille. Underveis i møtet skal Valdés ha tenkt at Guardiola var gal og at alt han sa hørtes helt gresk ut. Det Guardiola snakket om var at midtstopperne skulle ligge på hver sin side av keeperen når keeperen hadde ballen, i stedet for å ligge lenger frem i banen. Dette skulle gi keeperen flere muligheter i frispillingsfasen, men som Valdés også påpekte ville det kreve modige midtstoppere som ønsket ballen. Til denne innvendingen sa bare Guardiola «Ikke tenk på det. Det er min jobb å få de til å ville ha ballen.» Og slik startet en helt ny æra i både Barcelonas historie og Valdés sin karriere. Han måtte begynne å spille med beina i større grad, i tillegg til å samhandle med midtstopperne i frispillingsfasen på en måte man knapt hadde sett før. I prinsippet har man en trebackslinje i frispillingsfasen med keeper i midten og én midtstopper på hver side. Da kan man ikke ha en keeper som er usikker med ballen i beina eller begynner å slå langt så fort man får litt press på seg. Valdés tok den utfordringen på strak arm og begynte å gjøre slik Gaurdiola ville. Historien om de neste årene i Barcelonas historie kan vi alle. Det ble en kjempesuksess. Men suksessen til Víctor Valdés i denne perioden er grovt underkommunisert. Han vant Zamora-troféet fire år på rad dra det året Guardiola ankom klubben. I tillegg må vi kunne si at hans involveringer i den oppbyggende fasen av spillet var en stor suksess, som gjorde at Guardiola visste at han hadde en keeper han kunne stole på helt bakerst. Det var den siste brikken som gjorde maskineriet komplett, helt fra angrepet til den bakerste mannen.
«Formasjonen min er ikke en 4-3-3. Jeg synes det er respektløst mot Valdés. Formasjonen min er 1-4-3-3. Alt begynner ved beina til keeperen, alt vi bygger starter mellom stengene.»
-Pep Guardiola
En trist slutt
Våren 2014, etter en lang rekke suksesser med den katalanske stormakten, annonserte Víctor Valdés at han ville forlate klubben til sommeren. Han hadde egentlig kommet til enighet med Monaco om en overgang, men så skjedde noe som skulle endre alt. I mars 2014, i en 3-0 seier mot Celta Vigo, røk nemlig Valdés korsbåndet. Skaden gjorde at han var ute resten av sesongen og ikke fikk tatt et ordentlig farvel med klubben. Monaco trakk seg også fra avtalen og han måtte jobbe med å komme tilbake fra skaden sin som klubbløs spiller. Manchester United tilbydde han i løpet av høsten å fortsette rehabiliteringen hos dem, og signerte han på en 18-måneders kontrakt i det påfølgende Januar-vinduet. Han fikk et par kamper for Manchester-klubben, men grunnet en konflikt med daværende trener Louis van Gaal, ble han utelatt fra troppen og plassert på overgangslisten allerede sommeren 2015. Angivelig skal Valdés ha nektet å spille kamper for reservelaget til Manchester United, noe som var uforenelig med verdiene van Gaal ville bygge klubben på. På tross av at det virker til å være en tilbakevendende konflikt mellom Valdés og van Gaal skal Valdés ha insistert på at han ser på van Gaal som en farsfigur og at de fortsatt er venner. Hvor mye sannhet som ligger i dette utsagnet, er vanskelig å vite. Uansatt endte Valdés opp med å dra på lån til Standard Liège, etterfulgt av en overgang til Middlesbrough. Han valgte å legge opp som fotballspiller sommeren 2017. På tross av en avslutning som ikke står i stil til hoveddelen av karrieren må vi aldri glemme viktigheten av Víctor Valdés for Barcelona. Han spilte 539 offisielle kamper for klubben, hvor han bare slapp inn 442 mål. Han ga kontinuitet på keeperplass og gjorde dette til det minste problemet til en rekke trenere. Kanskje er det også derfor han er lite husket, fordi det aldri var så mye diskusjon rundt plassen hans i laget? Han var bare der og leverte solide prestasjoner uke inn og uke ut, uansett om det var Rijkaard eller Guardiola han spilte under. Et godt lag bygges bakfra, og man må aldri undervurdere viktigheten av keeperen i den sportslige suksessen til et lag. Få lag har vel hatt større sportslig suksess enn Barcelona med Valdés mellom stengene, med blant annet seks ligatitler, tre Champions League-titler og to Copa del Rey-titler. På tross av alle de andre stjernespillerne på dette laget, tror jeg Valdés sitt bidrag undervurderes grovt den dag i dag. En ekte Barcelona-legende vil han alltid være!