Barças pivote forblir kriminelt undervurdert til tross for å være en integrerende del av deres målorgiesesong, skriver Lee Roden for FourFourTwo.
Den påfølgende teksten er skrevet av frilansjournalisten Lee Roden. Opprinnelig publisert hos FourFourTwo.
Den vedvarende mangelen på anerkjennelse av Sergio Busquets’ talent må være en av fotballens største uløste mysterier.
Mot Valencia den 3. februar, produserte det katalanske laget en oppvisning av offensivt og defensivt midtbanespill, like så imponerende som hvilken som helst oppvisning av Barcelonas angripere. Det var én av utallige opptredener fra ham i den samme blodåren denne sesongen.
Hvis ekkokammeret til sosiale medier ble betraktet som en indikator på sannheten, ville konklusjonen være at anerkjennelsen av spillerens kvalitet ikke er mangelvare. Likevel er Busquets den som konsekvent blir ignorert i prisutdelingene.
– I sin nåværende form, er Sergio Busquets den beste midtbanespilleren i verden.
Utelukket fra en plass i FIFAs verdenslag, kom han ikke engang med blant de 23 i brutttolisten til Gullballen for 2015. Begge prisutdelingene involverer stemmegivning fra sine likesinnede, noe som beviser at det fortsatt finnes en betydelig gruppe av spillere og trenere som syns at han ikke er noe spesielt.
Med den måten han spiller på denne sesongen, kan pivoten neppe bli avfeid så mye lengre. Den ultimate leverandøren av balanse i et lag, han blomstrer også av kreativ kapasitet, er han i stillhet hjerterytmen på Luis Enriques Barcelona-lag i 2015/16.
I sin nåværende form, er Sergio Busquets den beste midtbanespilleren i verden.
This is even better in slo-mo. Busquets disguises the pass with his body shape. Gamez is so sure its going to Alves. pic.twitter.com/hYkwCkXIx9
— WM Formation (@TheWMformation) 31. januar 2016
– Spiller #5 var Gary Nevilles verste mareritt på Camp Nou, tilsynelatende ute av stand til å gjøre en feil.
Bevis A: Mesterklasse
Spiller #5 var Gary Nevilles verste mareritt på Camp Nou i Barças 7-0 marsj, tilsynelatende ute av stand til å gjøre en feil. Med enorm rekkevidde langs bakken, fylte han effektivt hele trekanten i Barcelonas midtbane på egenhånd; rettet opp feil i forsvaret det ene minuttet, for deretter å tvinge dem frem hos bortelaget i det neste.
I statistikken alene var kvelden hans forbløffende. Av 106 pasningsforsøk, ble 97 fullført, mens han i tillegg vant ballen tilbake 27 ganger — rundt 25% av alle Barças gjenvinninger. Det sikret at Valencia var under konstant press, og til og med det eneste frisparket han lagde var en korrekt beslutning, en taktisk manøver som brøt opp et sjeldent bortetrekk.
Alltid plassert på rett sted og til rett tid, holdt han Barcelona spillende på motstanderens halvdel for det meste av kampen; defensiv soliditet kombinert med nådeløst effektiv bruk av ballbesittelse.
Spesielt bemerkelsesverdig var det som katalanerne refererer til som passades de merit: den vanskeligste typen pasninger som bryter motstanderens rekker, og lander på føttene til lagkamerater. Busquets gjennomførte fem mot Valencia, mer enn noen annen spiller på banen.
To skilte seg ut spesielt. Den første var i oppbyggingen til Barcelonas andre mål; Busquets plukket opp ballen på midtbanen og løftet den perfekt over motstanderens forsvarsrekke og inn i Aleix Vidals bane, slik at høyrebacken kunne ta den i løpet, og skjære en pasning tilbake i Luis Suárez’ bane.
Den andre kom rett før pause, da midtbanespilleren splittet Valencia vidåpen med en lang ball fra egen halvdel, som tillot Lionel Messi å tvinge frem en én-mot-én med Shkodran Mustafi. Straffe og rødt kort var sluttproduktene.
Det var en tid da Busquets var relativt konservativ, med fokus på å holde ting enkelt og la andre spillere gjøre det kreative arbeidet. Den tiden er for lengst forbi. I disse dager produserer han jevnlig pasninger som ville gjøre Xavi stolt, hans konsekvente kreative kapasitet tillater Barça å gå videre fra klubblegendens exit.
Bevis B: Mottrekket
Mens han forsøkte å pakke sammen kropper i forsvaret, for å holde Barcelonas angripere i ro, var en av Nevilles største tabber å feile med å spesifikt sikte inn på deres dypeste midtbanespiller, og sluttproduktet av å la ham spille fritt, var tydelig å se for alle.
– Mer erfarne trenere har funnet ut at en bestemt kampplan er nødvendig for å håndtere Busquets.
Andre, mer erfarne trenere, har funnet ut at en bestemt kampplan er nødvendig for å håndtere Busquets, og de bedre prestasjonene mot Barça denne sesongen, har hatt en tendens til å komme under slike omstendigheter.
Når Deportivo tok med seg en 2-2 uavgjort fra Camp Nou 12. desember, var en stor del av deres suksess takket være Víctor Sánchez’ anti-Busquets plan. Depor-treneren instruerte sine tre angripere til å holde seg fremme på banen gjennom hele kampen; Jonathan Rodríguez og Lucas Pérez påførte individuelt press på Barcelonas midtstoppere, og Fayçal Fajr hang fast på deres midtbaneanker.
Som en konsekvens av dette, var det sjelden klare pasningsbaner verken til eller fra Busquets under oppbyggingen av et spill, og hans innflytelse ble betydelig redusert i forhold til i andre kamper.
Å dempe den Sabadell-innfødte er lettere sagt enn gjort, uansett, ettersom at han er en storartet leser av spillet. Når Atlético Madrid besøkte Camp Nou 30. januar, hadde Diego Simeone klart instruert Antoine Griezmann til å droppe ned fra angrepsrekka, og presse Barcelonas defensive midtbanespiller hver gang det var mulig.
Det fungerte i omtrent 25 minutter, inntil Busquets fant ut at en kombinasjon av å skjerpe ballbehandlingen og å droppe dypere ned mellom Gerard Piqué og Javier Mascherano, ville kjøpe ham det pusterommet han trengte. Når det skjedde, ble pasningene hans mye mer flytende, og hjemmelagets spill bedret seg betraktelig.
En uvurderlig handelsvare
– Den beste måleenheten på Busquets’ ekte kvalitet, er hvor uerstattelig han er for laget sitt.
Den beste måleenheten på Busquets’ ekte kvalitet, er hvor uerstattelig han er for laget sitt. Utmattelse er et potensielt problem for playmakeren, akkurat som det er for alle andre fotballspiller, og i januar truet det så vidt med å ta tak, med hans opptreden smått dalende og Barça dalende sammen med den.
Problemet til Luis Enrique er at han er nesten umulig å hvile. Når Mascherano blir brukt i hans posisjon, ser Barcelona ut som et helt annet lag, og ikke på en god måte. Ha i bakhodet at argentineren er en VM- og Copa America-finalist mens han spilte på midtbanen — og hans klare underlegenhet sier noe om kvaliteten på lagkameraten.
Hvis Barcelona vil fortsette å vinne trofeer, må de holde Busquets i optimal form. De må også holde ham glad. I motsetning til uvitenheten hos noen av velgerne i prisutdelingene, er PSG mer enn klar over hans unike kvalitet, og villige til å kaste uendelige mengder penger på katalanerne.
Manchester Citys neste manager vet tilfeldigvis også en ting eller to om ham. Hvis Barça er kloke vil de skynde seg med kontraktsfornyelsen som de har lovet spilleren, men som fortsatt er til gode å havne på bordet.
Å signere en erstatning for ham ville ikke være kostbart — det ville være umulig.
Teksten du nettopp har lest er skrevet av frilansjournalisten Lee Roden. Opprinnelig publisert hos FourFourTwo.
Something shiny and new for for @FourFourTwo. Time to start acknowledging Busquets as the world's best midfielder? https://t.co/ifSfy7cKp2
— Lee Roden (@LeeRoden89) 5. februar 2016