Etter en sommer hvor alt har gått mot Barcelona kan ikke Valverde klandres for tapet mot Madrid. Martin Sørensen kommenterer.
Da Ernesto Valverde tidligere i sommer tok over Barca var oppgaven enkel, det vil si den var enkelt formulert ihvertfall — å gjeninspirere Barcelona. Et Barca-lag som til tider så mette og umotiverte ut under slutten av Luis Enriques ledelse. Om optimismen rundt Barcelona har fått seg en knekk i det siste bør det ikke tilskrives Valverde.
Tap etter tap på overgangsmarkedet
Da fjorårets sesong var over og fotball-Europa begynte å rette fokus mot overgangsmarkedet knyttet mange cúles forventninger til hvilke forsterkninger Barcelona skulle skaffe. Det var hevet over enhver tvil at Barcelona skulle forsterke laget, ikke nedgradere det. Siden da har Barca hentet tilbake Deulofeu, som har vist å trenge mer tid på seg, samt Nelson Semedo, som også må tilpasse seg La Liga. Paulinho er også på vei, men har enda til gode å sette sine føtter i Barcelona. Den kreative midtbanespilleren (les: Verratti) har aldri ankommet. Derimot har klubbens, og kanskje verdens, nest beste spiller dratt til Paris, etter et overgangsdrama som setter Keeping Up With The Kardashians i skyggen. Å si at klubbens sportslige apparat har underprestert er å være snill med Bartomeu (president), Robert Fernández (sportsdirektør) og co.
Laget skulle forsterkes, ikke svekkes, og per dags dato er sistnevnte status. Ryktemaskinene i den katalanske hovedstaden har meldt om at Valverde var misfornøyd allerede før Neymar dro nordover på grunn av manglende forsterkninger — noe som var lovet. Å laste treneren for hva som skjer på overgangsmarkedet blir feil. Valverde kan ikke lastes for mangelen på forsterkninger, det må det sportslige aparatet ta på sin kappe. At Neymar dro har man kanskje kun spillerens far å klandre, men saken er at klubben ikke klarte å holde spilleren fornøyd, samtidig som at den tidligere astronomiske utkjøpsklausulen ikke var så preventiv som man trodde. Hva man syns om oljesjeikene er på sett og vis uviktig, for faktum er at Neymar, klubbens nå- og fremtid, ble løst fra kontrakten. Til sammenlikning fikk Ceballos nylig en utkjøpsklausul på 500 millioner euro i Madrid — enda et av Fernandez’ nederlag.
Audi vs. Lada
Med tingenes tilstand kunne ikke Valverde fått en tøffere oppgave foran seg enn Real Madrid. På tross av dommerfeil og dumme hjemmetap mot Deportivo — ting som kunne sendt ligatittelen til Katalonia i fjor — er det vanskelig å komme unna at Real Madrid fremstår som et velsmurt maskineri. De hvite har hatt en evne til å rullere på laget og selv få resultatene de trenger. Barcelona har til tider slitt nok med sine elleve beste menn, og med en verdensstjerne mindre og en stadig eldre Iniesta var oppgaven på søndag vanskelig nok som den var.
Med 1–3 i sekken mener undertegnede at man ikke kan laste Valverde for å prøve å endre formasjon og taktikk, i håp om å utnytte styrkene til de elleve han vurderer til lagets beste. At spillerne ikke klarer å tilpasse seg en ny stil over natten er ikke overraskende, og få ventet nok en ny remontada a la det vi så mot PSG i våres. Skjønt noen ganger må man gå for Donald Trump, og ty til desperasjon og forandring i stedet for mer av et system som ikke virker.
Glemt i mai
Å se Barcelona slite slik de til tider gjorde begge disse kampene er ikke noe man skal være fornøyd med, og det svir verre at det skjer mot den evige rival fra hovedstaden. Det som er viktig nå er å se frem, og ikke bli utålmodig med Valverde. Txingurri har ikke fått gode arbeidsvilkår, noe klubben har innsett, og vi kan trolig vente to forsterkninger i milliardklassen innen La Liga starter. Heldigvis er det kun æren man har tapt, da ingen vil huske supercupen i mai, når La Liga og Champions League skal gjøres opp. Mye kan skje innen da. Alle husker at Luis Enrique var ryktet sparket i januar 2015, fem små måneder før laget tok sin andre trippel, en bragd ingen andre klubber har klart.
Ildprøven er nå over, plasteret er revet av, og kamper få kunne regne med at Barcelona skulle vinne er spilt ferdig. Nå må Valverde få tid til å gjøre den jobben han er satt til å gjøre. Det kan ta tid, noe vi så med Enrique, og som Valverde viste i Bilbao — hvor han var nær sparken kun 18 måneder før han signerte for Barcelona. De viktige turneringene har enda ikke startet. Om Valverde får suksess der vil denne supercupen være like glemt som Dmytro Chygrynskiy.
Visca Barca!
