Mesterligahymnen kjemper en intens kamp mot skjærende pipekonsert i moll. Det betyr kun én ting: Det er CL-kamp på Camp Nou!
Barca kom fra Londons blåkulørte hjørne med 1-1 etter at Willian og Messi satt hver sin kule i kassa. Hjemme på Camp Nou en kald vårkveld i mars venter flomlys, verdens deiligste hymne (Barca sin altså, ikke CL), et sultent hjemmelag med en heltent Messi som kommer rett fra bleieskift (på sin nyfødte sønn, ikke Ramos) samt nerver og spenning i skjønn harmoni.
Første omgang
Stemningen er satt og hjemmelaget sparker igang kampen til øredøvende jubel. Barca etablerer tidlig et høyt og altoppslukende press mot et Chelsea som knapt evner å lukte på lærkula. Etter kun to minutter spilt spretter ballen Barca og Messis vei via Suárez og plutselig er tidenes fotballspiller alene gjennom og setter inn 1–0 fra skrått hold med høyrebeinet. Drømmestart!
Kun minutter etter scoringen legger Barca seg dypere i banen samtidig som Chelsea naturlig nok presser høyere, og plutselig ser bortelaget skumle ut. Noen skuddforsøk og potensielt farlige innlegg reddes eller stanges unna og Barca rir av den første Chelsea-stormen.
Så mine damer og herrer, spenn setebeltene og sperr opp gluggene. Det er Messi-show på Camp Nou i kveld! Etter ca. 20 minutter spilt stjeler Messi ballen på midtbanen, drar en luke, drar av enda en, dribler seg inn i press før han ser en fremadstormende Dembélé med falkeblikket. Pasningen på tvers er perfekt og den unge franske kyllingen er iskald og beinhard der han banker kula i lengste kryss med høyreslegga, 2–0 og det koker på stadion. Hva skjer med menn under iskald dusj? Jo, ballene krymper. Det samme skjer med Chelsea like etter 2–0 og Messi og co. leker seg utpå matta. Mot slutten av omgangen får bortelaget tilbake varmen igjen og viser igjen at de kan bite fra seg. Alonso banker et frispark i krysstanga og ut etter at Giroud falt som ei Bjølsen-kjerring på glattisen. 2–0 til pause.
Andre omgang
For å oppsummere andre omgang både detaljert og objektivt må nok undertegnede se kampen i reprise, men Chelsea trykker på fra start etter pause (som ventet), og dommeren får mer svetteringer ned til knærne i løpet av de første tjue minuttene av andre omgang. Chelsea-spillere klager på avgjørelser, Barca-spillere føler seg urettferdig behandlet, til og med Iniesta klager. Så roper hele Chelsea på straffe, og iskalde Øvrebø-gufs glir nedover undertegnedes utrente rygg. Heldigvis viser reprisene at en for kvelden særdeles omtåket dommer gjør helt rett som vinker Alonso opp igjen, fordi slike stup hører hjemme på vann og ikke gress. Dommeren har forøvrig flere ballbrudd enn noen andre spillere på banen, en imponerende statistikk i seg selv.
Så går det som det nesten må gå når Messi blir lei gnål og Chelsea-press, da setter han fart fremover i banen, med ball. Chelseas varsellamper er tomme for blinklysolje, ingen klarer å plukke opp den geniale virtuosen før han drar seg gjennom boksen på venstresiden og banker inn 3–0 mellom beina på Courtouis. Fordelen for den fransktalende belgieren er at han i hvert fall klarer å uttale «dejá vú».
Et deilig resultat til tross, det kunne sett annerledes ut om Chelsea faktisk satt sine sjanser bedre, og om ikke Messi var juksespiller. Valverde fikk etter hvert også flere bekymringer enn rotete forsvarsspill da både Iniesta og Busquets måtte gå av med det som minnet mistenkelig om skader etter kun timen spilt. I tillegg ble Dembélé tatt av kun få minutter senere, og alle byttene ble brukt tidlig. Inn kom Paulinho, Gomes og Vidal.
Kampen ender 3–0 og avansement til kvartfinalene med 4–1 sammenlagt.
Vurderinger:
Ter Stegen (7): Er som vanlig fantastisk med ballen i beina og er roligere enn samtlige skjærer på alle tun under press. Holder et langskudd fra Willian tidlig som kunne blitt skummelt ved eventuell retur, og er ellers trygg i oppspillsfasen. Selv om Chelsea har flust av nesten-sjanser og tidvis mye press, er det få ganger Stegen må til pers. Noen utboksinger, tilbakespill og et par gode redninger er nok i kveld takket være oppofrende forsvarsspill av et kollektivt sterkt Barca.
Roberto (6): Roberto gjør som han skal, tetter rom bakover på sin høyreside og bidrar med lekre raid fremover i banen tidlig. Glipper grovt etter 36 minutter og forærer Chelsea sin(e) største sjanse(r), heldigvis uten baklengs. Jobber som et beist hele kampen gjennom, men dette er verken Robertos beste eller dårligste kamp i Barca-trøye.
Piqué (8): Stopperkjempen er virkelig til stede fra start av og leverer kanonbra både i lufta mot Giroud og langs bakken mot lynraske Willian og co. Bommer litt på offsidefellen ved et tilfelle, men har stort sett god kontroll. Piquénbauer er ikke bare kongen av Twitter, men i kveld er han vitterlig sjef også i de bakre rekker. Ja det vakler tidvis og Chelsea er farlig frempå oftere enn vi skulle ønske, men når det virkelig gjelder er Piqué glimrende. Har god kontroll på den franske hårmodellen og gjør ryddejobben med bravur.
Umtiti (8): Umtiti leverer også en god start på kampen. Takler gnistrende, blokkerer farlige skudd, slår gode pasninger og løper mye. Får seg tidlig en trøkk i skulderen og kjenner nok smertene ut første omgang. Samuel har vært verdens beste midtstopper i et års tid nå, og gjør ikke skamme på denne «tittelen» i kveld, selv om han har vært enda skarpere tidligere.
Alba (7): Med lynraske Willian og Moses på sin side må Alba hele tiden veie sine løp i forhold til kontradekning, og man ser det lille ekornhodet stadig sondere terrenget. Han er god defensivt, og har flere god løp offensivt som ikke benyttes. Jordi freser så mye jord i kveld at det nesten måtte ende med enten strekk eller krampe, og mot slutten av kampen så det skummelt ut da alle byttene var brukt og Alba veivet etter hjelp. Heldigvis haltet han det av seg og fullførte kampen, en god match av Alba.
Rakitic (8): Herre min rødhvite hatt for en løpskraft. Rakitic løper muligens ikke fort, men han kan sprinte i en halvtime i strekk. Jobber og sliter og ødelegger Chelseas oppbyggende spill og forsøk på flyt. Er også trygg i pasningsspillet offensivt i dag. Ivan den grusomme er kanskje ikke et passende kallenavn på en så tvers gjennom sympatisk og jovial fyr som Rakitic, men han må være grusom å møte fordi du kan drible han fire ganger og likevel er han der som en vårkåt klegg på blodjakt. Rakitic er deilig intens og forfriende usexy i spillestilen som den våte bikkja ved siden av kattemyke Busquets. Meget god kamp.
Busquets (7): Er det noe blekk i spruten dag undrer du kanskje? Selvsagt er det det. Busquets lar tentaklene gli over den strøkne gressmatta og tar kontroll over store rom i etablert angrep og i utspillsfasen. Sliter derimot litt når han havner en mot en mot Hazard og Willian, men hvem gjør vel ikke det? Utover i kampen virker det som om dommeren legger lista stadig høyere, noe Busquets lider av da han blir overløpt i midtbanen av fysisk sterkere Chelsea-spillere. Likevel klarer han seg godt på teknikk, uovertruffen intelligens og øyne på samtlige tentakler. Leverer godt som vanlig.
Iniesta (7): Mange undret seg om Iniesta var skadefri og fit for fight. Det korte og rungende svaret er ja. Ikke bare glir han rundt som en ballerina på rulleskøyter med måne, han takler og bryter ballbaner, jobber hjemover og strør snadder som en Ompa Lompa på sjokoladefabrikken. Jammen måker han ikke til et sleivskudd med skeiva i tillegg, noe han aldri gjør når han kjenner på skader. Spiller en meget habil første omgang. Andre omgang blir en kort affære for Iniesta som dessverre går tidlig av med det som minner om en trøkk/skade, men forhåpentligvis er det kun forsiktighet fra Valverde. God kamp av Don Andres.
Dembélé (8): Den lille mørke skjæreungen har gått fra livredd til gladgutt på få uker etter noen gode involveringer og etter sigende en del oppbacking fra president Piqué og Messi selv. Årets viktigste kamp hittil og Dembélé varter opp med sin klart beste kamp i Barca-trøye. Løper og strekker motstandere, dekker voldsomt store rom begge veier, bidrar fantastisk hjemover med enorme returløp og hamrer kula i krysset på pasning fra Messi til 2–0. Fortsetter i andre omgang med potensielt matchavgjørende taklinger i egen 16-meter og er tidvis fabelaktig. Får velfortjent stormapplaus da han byttes ut etter drøye 66 minutter.
Suárez (8): Er heldig og dyktig da Chelsea-forsvaret roter det litt til, får ballen og trer lekkert gjennom Messi som scorer. Jobber iherdig begge veier og etter drøye 25 minutter har han en lekker kombinasjon med Iniesta på kanten som nesten fører til mål. Er også viktig i forkant av 2–0 der han drar på seg samtlige Chelsea-forsvarere med et sugende løp. Luisito kjører like gjerne en 80 meters sprint hjemover for å dekke Kantés potensielt farlige løp mot bakrom, stresser Chelsea i oppspillsfasen og er virkelig i siget i kveld. Undertegnede har vært tidvis særdeles kritisk til Luisitos bidrag tidligere i sesongen, men i aften var han glimrende i sin rolle. Leverer assist på begge Messis mål og løper utrettelig. Meget god kamp av Suárez i kveld.
Messi (9-BB): Kun to minutter er spilt før Messi banker inn 1–0 mellom beina på belgieren i Chelsea-målet. Så lekent, så frekt, så deilig. Etter et kvarters Chelsea-press blir Messi lei, stjeler ballen og gjør alt selv. Dribler, dribler litt til, leker litt, bruker sanser som knapt begripelige selv i slow-motion, assisterer vakkert gjennom til Dembouz som setter 2–0. Å se Messi utpå der er som å spille FIFA på amatør, det er rett og slett juks. Den andre omgangen ble nok mer en tålmodighetsprøve for Messi all den tid bortelaget styrer mesteparten av spillet og får ha mye ball. Men Messi uten ball er som en skrubbsulten gepard rett bak en flokk med trebeinte blødende antiloper, det MÅ gå galt. Messi skrur på turboen, får ballen av Suárez og drar seg gjennom hele Chelsea før han igjen lurer den inn mellom beina på Courtouis (pardon my french). 3–0 og alle andre er egentlig kun gjester i Messis lekestue.
Innbyttere
Paulinho (7): Kommer inn etter snaue timen for en sliten (forhåpentligvis ikke skadd) Iniesta. Blir tidlig satt under press i en periode hvor Chelsea desperat jager 2–1 målet, men klarer likevel å bidra med ro og ballbesittelse. Paulinho er veldig nær å sette inn 4–0 like før slutt på heading fra kort hold, men belgieren orker ikke å leke 52 plukk-opp og fister kula over. Spiller meget godt i kveld etter innhoppet den brasilianske landslagskjempen.
Gomes (6): Kommer inn for en skadet Busquets (!) en halvtime før slutt, til velfortjent jubel. Den modige portugiseren har nylig innrømmet i media det vi alle har visst, at han har slitt mentalt (kommer egen sak om dette), og mottakelsen på Camp Nou i kveld var flott å se (og høre). Det virker nesten som om intervjuet har hatt en forløsende effekt på Gomes som i kveld virker roligere med ball og noe mer oppildnet i positiv forstand enn sist. Øynene er fortsatt matta og livløse slik deprimerte øyne ofte er, men dette kan være starten på et skifte i vindretning for den sympatiske midtbanepoteten.
Vidal (5): Kommer inn for Dembélé etter 66 minutter, på stillingen 3–0. Bidrar med tempo på høyresiden offensivt og holder bredde, men defensivt er han både klønete og unødvendig het på grøten. Spiller greit uten å imponere noen i en kamp som egentlig er avgjort.
Kun minutter etter scoringen legger Barca seg dypere i banen samtidig som Chelsea naturlig nok presser høyere, og plutselig ser bortelaget skumle ut. Noen skuddforsøk og potensielt farlige innlegg reddes eller stanges unna og Barca rir av den første Chelsea-stormen.
Så mine damer og herrer, spenn setebeltene og sperr opp gluggene. Det er Messi-show på Camp Nou i kveld! Etter ca. 20 minutter spilt stjeler Messi ballen på midtbanen, drar en luke, drar av enda en, dribler seg inn i press før han ser en fremadstormende Dembélé med falkeblikket. Pasningen på tvers er perfekt og den unge franske kyllingen er iskald og beinhard der han banker kula i lengste kryss med høyreslegga, 2–0 og det koker på stadion. Hva skjer med menn under iskald dusj? Jo, ballene krymper. Det samme skjer med Chelsea like etter 2–0 og Messi og co. leker seg utpå matta. Mot slutten av omgangen får bortelaget tilbake varmen igjen og viser igjen at de kan bite fra seg. Alonso banker et frispark i krysstanga og ut etter at Giroud falt som ei Bjølsen-kjerring på glattisen. 2–0 til pause.
Andre omgang
For å oppsummere andre omgang både detaljert og objektivt må nok undertegnede se kampen i reprise, men Chelsea trykker på fra start etter pause (som ventet), og dommeren får mer svetteringer ned til knærne i løpet av de første tjue minuttene av andre omgang. Chelsea-spillere klager på avgjørelser, Barca-spillere føler seg urettferdig behandlet, til og med Iniesta klager. Så roper hele Chelsea på straffe, og iskalde Øvrebø-gufs glir nedover undertegnedes utrente rygg. Heldigvis viser reprisene at en for kvelden særdeles omtåket dommer gjør helt rett som vinker Alonso opp igjen, fordi slike stup hører hjemme på vann og ikke gress. Dommeren har forøvrig flere ballbrudd enn noen andre spillere på banen, en imponerende statistikk i seg selv.
Så går det som det nesten må gå når Messi blir lei gnål og Chelsea-press, da setter han fart fremover i banen, med ball. Chelseas varsellamper er tomme for blinklysolje, ingen klarer å plukke opp den geniale virtuosen før han drar seg gjennom boksen på venstresiden og banker inn 3–0 mellom beina på Courtouis. Fordelen for den fransktalende belgieren er at han i hvert fall klarer å uttale «dejá vú».
Et deilig resultat til tross, det kunne sett annerledes ut om Chelsea faktisk satt sine sjanser bedre, og om ikke Messi var juksespiller. Valverde fikk etter hvert også flere bekymringer enn rotete forsvarsspill da både Iniesta og Busquets måtte gå av med det som minnet mistenkelig om skader etter kun timen spilt. I tillegg ble Dembélé tatt av kun få minutter senere, og alle byttene ble brukt tidlig. Inn kom Paulinho, Gomes og Vidal.
Kampen ender 3–0 og avansement til kvartfinalene med 4–1 sammenlagt.
Vurderinger:
Ter Stegen (7): Er som vanlig fantastisk med ballen i beina og er roligere enn samtlige skjærer på alle tun under press. Holder et langskudd fra Willian tidlig som kunne blitt skummelt ved eventuell retur, og er ellers trygg i oppspillsfasen. Selv om Chelsea har flust av nesten-sjanser og tidvis mye press, er det få ganger Stegen må til pers. Noen utboksinger, tilbakespill og et par gode redninger er nok i kveld takket være oppofrende forsvarsspill av et kollektivt sterkt Barca.
Roberto (6): Roberto gjør som han skal, tetter rom bakover på sin høyreside og bidrar med lekre raid fremover i banen tidlig. Glipper grovt etter 36 minutter og forærer Chelsea sin(e) største sjanse(r), heldigvis uten baklengs. Jobber som et beist hele kampen gjennom, men dette er verken Robertos beste eller dårligste kamp i Barca-trøye.
Piqué (8): Stopperkjempen er virkelig til stede fra start av og leverer kanonbra både i lufta mot Giroud og langs bakken mot lynraske Willian og co. Bommer litt på offsidefellen ved et tilfelle, men har stort sett god kontroll. Piquénbauer er ikke bare kongen av Twitter, men i kveld er han vitterlig sjef også i de bakre rekker. Ja det vakler tidvis og Chelsea er farlig frempå oftere enn vi skulle ønske, men når det virkelig gjelder er Piqué glimrende. Har god kontroll på den franske hårmodellen og gjør ryddejobben med bravur.
Umtiti (8): Umtiti leverer også en god start på kampen. Takler gnistrende, blokkerer farlige skudd, slår gode pasninger og løper mye. Får seg tidlig en trøkk i skulderen og kjenner nok smertene ut første omgang. Samuel har vært verdens beste midtstopper i et års tid nå, og gjør ikke skamme på denne «tittelen» i kveld, selv om han har vært enda skarpere tidligere.
Alba (7): Med lynraske Willian og Moses på sin side må Alba hele tiden veie sine løp i forhold til kontradekning, og man ser det lille ekornhodet stadig sondere terrenget. Han er god defensivt, og har flere god løp offensivt som ikke benyttes. Jordi freser så mye jord i kveld at det nesten måtte ende med enten strekk eller krampe, og mot slutten av kampen så det skummelt ut da alle byttene var brukt og Alba veivet etter hjelp. Heldigvis haltet han det av seg og fullførte kampen, en god match av Alba.
Rakitic (8): Herre min rødhvite hatt for en løpskraft. Rakitic løper muligens ikke fort, men han kan sprinte i en halvtime i strekk. Jobber og sliter og ødelegger Chelseas oppbyggende spill og forsøk på flyt. Er også trygg i pasningsspillet offensivt i dag. Ivan den grusomme er kanskje ikke et passende kallenavn på en så tvers gjennom sympatisk og jovial fyr som Rakitic, men han må være grusom å møte fordi du kan drible han fire ganger og likevel er han der som en vårkåt klegg på blodjakt. Rakitic er deilig intens og forfriende usexy i spillestilen som den våte bikkja ved siden av kattemyke Busquets. Meget god kamp.
Busquets (7): Er det noe blekk i spruten dag undrer du kanskje? Selvsagt er det det. Busquets lar tentaklene gli over den strøkne gressmatta og tar kontroll over store rom i etablert angrep og i utspillsfasen. Sliter derimot litt når han havner en mot en mot Hazard og Willian, men hvem gjør vel ikke det? Utover i kampen virker det som om dommeren legger lista stadig høyere, noe Busquets lider av da han blir overløpt i midtbanen av fysisk sterkere Chelsea-spillere. Likevel klarer han seg godt på teknikk, uovertruffen intelligens og øyne på samtlige tentakler. Leverer godt som vanlig.
Iniesta (7): Mange undret seg om Iniesta var skadefri og fit for fight. Det korte og rungende svaret er ja. Ikke bare glir han rundt som en ballerina på rulleskøyter med måne, han takler og bryter ballbaner, jobber hjemover og strør snadder som en Ompa Lompa på sjokoladefabrikken. Jammen måker han ikke til et sleivskudd med skeiva i tillegg, noe han aldri gjør når han kjenner på skader. Spiller en meget habil første omgang. Andre omgang blir en kort affære for Iniesta som dessverre går tidlig av med det som minner om en trøkk/skade, men forhåpentligvis er det kun forsiktighet fra Valverde. God kamp av Don Andres.
Dembélé (8): Den lille mørke skjæreungen har gått fra livredd til gladgutt på få uker etter noen gode involveringer og etter sigende en del oppbacking fra president Piqué og Messi selv. Årets viktigste kamp hittil og Dembélé varter opp med sin klart beste kamp i Barca-trøye. Løper og strekker motstandere, dekker voldsomt store rom begge veier, bidrar fantastisk hjemover med enorme returløp og hamrer kula i krysset på pasning fra Messi til 2–0. Fortsetter i andre omgang med potensielt matchavgjørende taklinger i egen 16-meter og er tidvis fabelaktig. Får velfortjent stormapplaus da han byttes ut etter drøye 66 minutter.
Suárez (8): Er heldig og dyktig da Chelsea-forsvaret roter det litt til, får ballen og trer lekkert gjennom Messi som scorer. Jobber iherdig begge veier og etter drøye 25 minutter har han en lekker kombinasjon med Iniesta på kanten som nesten fører til mål. Er også viktig i forkant av 2–0 der han drar på seg samtlige Chelsea-forsvarere med et sugende løp. Luisito kjører like gjerne en 80 meters sprint hjemover for å dekke Kantés potensielt farlige løp mot bakrom, stresser Chelsea i oppspillsfasen og er virkelig i siget i kveld. Undertegnede har vært tidvis særdeles kritisk til Luisitos bidrag tidligere i sesongen, men i aften var han glimrende i sin rolle. Leverer assist på begge Messis mål og løper utrettelig. Meget god kamp av Suárez i kveld.
Messi (9-BB): Kun to minutter er spilt før Messi banker inn 1–0 mellom beina på belgieren i Chelsea-målet. Så lekent, så frekt, så deilig. Etter et kvarters Chelsea-press blir Messi lei, stjeler ballen og gjør alt selv. Dribler, dribler litt til, leker litt, bruker sanser som knapt begripelige selv i slow-motion, assisterer vakkert gjennom til Dembouz som setter 2–0. Å se Messi utpå der er som å spille FIFA på amatør, det er rett og slett juks. Den andre omgangen ble nok mer en tålmodighetsprøve for Messi all den tid bortelaget styrer mesteparten av spillet og får ha mye ball. Men Messi uten ball er som en skrubbsulten gepard rett bak en flokk med trebeinte blødende antiloper, det MÅ gå galt. Messi skrur på turboen, får ballen av Suárez og drar seg gjennom hele Chelsea før han igjen lurer den inn mellom beina på Courtouis (pardon my french). 3–0 og alle andre er egentlig kun gjester i Messis lekestue.
Innbyttere
Paulinho (7): Kommer inn etter snaue timen for en sliten (forhåpentligvis ikke skadd) Iniesta. Blir tidlig satt under press i en periode hvor Chelsea desperat jager 2–1 målet, men klarer likevel å bidra med ro og ballbesittelse. Paulinho er veldig nær å sette inn 4–0 like før slutt på heading fra kort hold, men belgieren orker ikke å leke 52 plukk-opp og fister kula over. Spiller meget godt i kveld etter innhoppet den brasilianske landslagskjempen.
Gomes (6): Kommer inn for en skadet Busquets (!) en halvtime før slutt, til velfortjent jubel. Den modige portugiseren har nylig innrømmet i media det vi alle har visst, at han har slitt mentalt (kommer egen sak om dette), og mottakelsen på Camp Nou i kveld var flott å se (og høre). Det virker nesten som om intervjuet har hatt en forløsende effekt på Gomes som i kveld virker roligere med ball og noe mer oppildnet i positiv forstand enn sist. Øynene er fortsatt matta og livløse slik deprimerte øyne ofte er, men dette kan være starten på et skifte i vindretning for den sympatiske midtbanepoteten.
Vidal (5): Kommer inn for Dembélé etter 66 minutter, på stillingen 3–0. Bidrar med tempo på høyresiden offensivt og holder bredde, men defensivt er han både klønete og unødvendig het på grøten. Spiller greit uten å imponere noen i en kamp som egentlig er avgjort.
Så går det som det nesten må gå når Messi blir lei gnål og Chelsea-press, da setter han fart fremover i banen, med ball. Chelseas varsellamper er tomme for blinklysolje, ingen klarer å plukke opp den geniale virtuosen før han drar seg gjennom boksen på venstresiden og banker inn 3–0 mellom beina på Courtouis. Fordelen for den fransktalende belgieren er at han i hvert fall klarer å uttale «dejá vú».
Et deilig resultat til tross, det kunne sett annerledes ut om Chelsea faktisk satt sine sjanser bedre, og om ikke Messi var juksespiller. Valverde fikk etter hvert også flere bekymringer enn rotete forsvarsspill da både Iniesta og Busquets måtte gå av med det som minnet mistenkelig om skader etter kun timen spilt. I tillegg ble Dembélé tatt av kun få minutter senere, og alle byttene ble brukt tidlig. Inn kom Paulinho, Gomes og Vidal.
Kampen ender 3–0 og avansement til kvartfinalene med 4–1 sammenlagt.
Vurderinger:
Ter Stegen (7): Er som vanlig fantastisk med ballen i beina og er roligere enn samtlige skjærer på alle tun under press. Holder et langskudd fra Willian tidlig som kunne blitt skummelt ved eventuell retur, og er ellers trygg i oppspillsfasen. Selv om Chelsea har flust av nesten-sjanser og tidvis mye press, er det få ganger Stegen må til pers. Noen utboksinger, tilbakespill og et par gode redninger er nok i kveld takket være oppofrende forsvarsspill av et kollektivt sterkt Barca.
Roberto (6): Roberto gjør som han skal, tetter rom bakover på sin høyreside og bidrar med lekre raid fremover i banen tidlig. Glipper grovt etter 36 minutter og forærer Chelsea sin(e) største sjanse(r), heldigvis uten baklengs. Jobber som et beist hele kampen gjennom, men dette er verken Robertos beste eller dårligste kamp i Barca-trøye.
Piqué (8): Stopperkjempen er virkelig til stede fra start av og leverer kanonbra både i lufta mot Giroud og langs bakken mot lynraske Willian og co. Bommer litt på offsidefellen ved et tilfelle, men har stort sett god kontroll. Piquénbauer er ikke bare kongen av Twitter, men i kveld er han vitterlig sjef også i de bakre rekker. Ja det vakler tidvis og Chelsea er farlig frempå oftere enn vi skulle ønske, men når det virkelig gjelder er Piqué glimrende. Har god kontroll på den franske hårmodellen og gjør ryddejobben med bravur.
Umtiti (8): Umtiti leverer også en god start på kampen. Takler gnistrende, blokkerer farlige skudd, slår gode pasninger og løper mye. Får seg tidlig en trøkk i skulderen og kjenner nok smertene ut første omgang. Samuel har vært verdens beste midtstopper i et års tid nå, og gjør ikke skamme på denne «tittelen» i kveld, selv om han har vært enda skarpere tidligere.
Alba (7): Med lynraske Willian og Moses på sin side må Alba hele tiden veie sine løp i forhold til kontradekning, og man ser det lille ekornhodet stadig sondere terrenget. Han er god defensivt, og har flere god løp offensivt som ikke benyttes. Jordi freser så mye jord i kveld at det nesten måtte ende med enten strekk eller krampe, og mot slutten av kampen så det skummelt ut da alle byttene var brukt og Alba veivet etter hjelp. Heldigvis haltet han det av seg og fullførte kampen, en god match av Alba.
Rakitic (8): Herre min rødhvite hatt for en løpskraft. Rakitic løper muligens ikke fort, men han kan sprinte i en halvtime i strekk. Jobber og sliter og ødelegger Chelseas oppbyggende spill og forsøk på flyt. Er også trygg i pasningsspillet offensivt i dag. Ivan den grusomme er kanskje ikke et passende kallenavn på en så tvers gjennom sympatisk og jovial fyr som Rakitic, men han må være grusom å møte fordi du kan drible han fire ganger og likevel er han der som en vårkåt klegg på blodjakt. Rakitic er deilig intens og forfriende usexy i spillestilen som den våte bikkja ved siden av kattemyke Busquets. Meget god kamp.
Busquets (7): Er det noe blekk i spruten dag undrer du kanskje? Selvsagt er det det. Busquets lar tentaklene gli over den strøkne gressmatta og tar kontroll over store rom i etablert angrep og i utspillsfasen. Sliter derimot litt når han havner en mot en mot Hazard og Willian, men hvem gjør vel ikke det? Utover i kampen virker det som om dommeren legger lista stadig høyere, noe Busquets lider av da han blir overløpt i midtbanen av fysisk sterkere Chelsea-spillere. Likevel klarer han seg godt på teknikk, uovertruffen intelligens og øyne på samtlige tentakler. Leverer godt som vanlig.
Iniesta (7): Mange undret seg om Iniesta var skadefri og fit for fight. Det korte og rungende svaret er ja. Ikke bare glir han rundt som en ballerina på rulleskøyter med måne, han takler og bryter ballbaner, jobber hjemover og strør snadder som en Ompa Lompa på sjokoladefabrikken. Jammen måker han ikke til et sleivskudd med skeiva i tillegg, noe han aldri gjør når han kjenner på skader. Spiller en meget habil første omgang. Andre omgang blir en kort affære for Iniesta som dessverre går tidlig av med det som minner om en trøkk/skade, men forhåpentligvis er det kun forsiktighet fra Valverde. God kamp av Don Andres.
Dembélé (8): Den lille mørke skjæreungen har gått fra livredd til gladgutt på få uker etter noen gode involveringer og etter sigende en del oppbacking fra president Piqué og Messi selv. Årets viktigste kamp hittil og Dembélé varter opp med sin klart beste kamp i Barca-trøye. Løper og strekker motstandere, dekker voldsomt store rom begge veier, bidrar fantastisk hjemover med enorme returløp og hamrer kula i krysset på pasning fra Messi til 2–0. Fortsetter i andre omgang med potensielt matchavgjørende taklinger i egen 16-meter og er tidvis fabelaktig. Får velfortjent stormapplaus da han byttes ut etter drøye 66 minutter.
Suárez (8): Er heldig og dyktig da Chelsea-forsvaret roter det litt til, får ballen og trer lekkert gjennom Messi som scorer. Jobber iherdig begge veier og etter drøye 25 minutter har han en lekker kombinasjon med Iniesta på kanten som nesten fører til mål. Er også viktig i forkant av 2–0 der han drar på seg samtlige Chelsea-forsvarere med et sugende løp. Luisito kjører like gjerne en 80 meters sprint hjemover for å dekke Kantés potensielt farlige løp mot bakrom, stresser Chelsea i oppspillsfasen og er virkelig i siget i kveld. Undertegnede har vært tidvis særdeles kritisk til Luisitos bidrag tidligere i sesongen, men i aften var han glimrende i sin rolle. Leverer assist på begge Messis mål og løper utrettelig. Meget god kamp av Suárez i kveld.
Messi (9-BB): Kun to minutter er spilt før Messi banker inn 1–0 mellom beina på belgieren i Chelsea-målet. Så lekent, så frekt, så deilig. Etter et kvarters Chelsea-press blir Messi lei, stjeler ballen og gjør alt selv. Dribler, dribler litt til, leker litt, bruker sanser som knapt begripelige selv i slow-motion, assisterer vakkert gjennom til Dembouz som setter 2–0. Å se Messi utpå der er som å spille FIFA på amatør, det er rett og slett juks. Den andre omgangen ble nok mer en tålmodighetsprøve for Messi all den tid bortelaget styrer mesteparten av spillet og får ha mye ball. Men Messi uten ball er som en skrubbsulten gepard rett bak en flokk med trebeinte blødende antiloper, det MÅ gå galt. Messi skrur på turboen, får ballen av Suárez og drar seg gjennom hele Chelsea før han igjen lurer den inn mellom beina på Courtouis (pardon my french). 3–0 og alle andre er egentlig kun gjester i Messis lekestue.
Innbyttere
Paulinho (7): Kommer inn etter snaue timen for en sliten (forhåpentligvis ikke skadd) Iniesta. Blir tidlig satt under press i en periode hvor Chelsea desperat jager 2–1 målet, men klarer likevel å bidra med ro og ballbesittelse. Paulinho er veldig nær å sette inn 4–0 like før slutt på heading fra kort hold, men belgieren orker ikke å leke 52 plukk-opp og fister kula over. Spiller meget godt i kveld etter innhoppet den brasilianske landslagskjempen.
Gomes (6): Kommer inn for en skadet Busquets (!) en halvtime før slutt, til velfortjent jubel. Den modige portugiseren har nylig innrømmet i media det vi alle har visst, at han har slitt mentalt (kommer egen sak om dette), og mottakelsen på Camp Nou i kveld var flott å se (og høre). Det virker nesten som om intervjuet har hatt en forløsende effekt på Gomes som i kveld virker roligere med ball og noe mer oppildnet i positiv forstand enn sist. Øynene er fortsatt matta og livløse slik deprimerte øyne ofte er, men dette kan være starten på et skifte i vindretning for den sympatiske midtbanepoteten.
Vidal (5): Kommer inn for Dembélé etter 66 minutter, på stillingen 3–0. Bidrar med tempo på høyresiden offensivt og holder bredde, men defensivt er han både klønete og unødvendig het på grøten. Spiller greit uten å imponere noen i en kamp som egentlig er avgjort.
Roberto (6): Roberto gjør som han skal, tetter rom bakover på sin høyreside og bidrar med lekre raid fremover i banen tidlig. Glipper grovt etter 36 minutter og forærer Chelsea sin(e) største sjanse(r), heldigvis uten baklengs. Jobber som et beist hele kampen gjennom, men dette er verken Robertos beste eller dårligste kamp i Barca-trøye.
Piqué (8): Stopperkjempen er virkelig til stede fra start av og leverer kanonbra både i lufta mot Giroud og langs bakken mot lynraske Willian og co. Bommer litt på offsidefellen ved et tilfelle, men har stort sett god kontroll. Piquénbauer er ikke bare kongen av Twitter, men i kveld er han vitterlig sjef også i de bakre rekker. Ja det vakler tidvis og Chelsea er farlig frempå oftere enn vi skulle ønske, men når det virkelig gjelder er Piqué glimrende. Har god kontroll på den franske hårmodellen og gjør ryddejobben med bravur.
Umtiti (8): Umtiti leverer også en god start på kampen. Takler gnistrende, blokkerer farlige skudd, slår gode pasninger og løper mye. Får seg tidlig en trøkk i skulderen og kjenner nok smertene ut første omgang. Samuel har vært verdens beste midtstopper i et års tid nå, og gjør ikke skamme på denne «tittelen» i kveld, selv om han har vært enda skarpere tidligere.
Alba (7): Med lynraske Willian og Moses på sin side må Alba hele tiden veie sine løp i forhold til kontradekning, og man ser det lille ekornhodet stadig sondere terrenget. Han er god defensivt, og har flere god løp offensivt som ikke benyttes. Jordi freser så mye jord i kveld at det nesten måtte ende med enten strekk eller krampe, og mot slutten av kampen så det skummelt ut da alle byttene var brukt og Alba veivet etter hjelp. Heldigvis haltet han det av seg og fullførte kampen, en god match av Alba.
Rakitic (8): Herre min rødhvite hatt for en løpskraft. Rakitic løper muligens ikke fort, men han kan sprinte i en halvtime i strekk. Jobber og sliter og ødelegger Chelseas oppbyggende spill og forsøk på flyt. Er også trygg i pasningsspillet offensivt i dag. Ivan den grusomme er kanskje ikke et passende kallenavn på en så tvers gjennom sympatisk og jovial fyr som Rakitic, men han må være grusom å møte fordi du kan drible han fire ganger og likevel er han der som en vårkåt klegg på blodjakt. Rakitic er deilig intens og forfriende usexy i spillestilen som den våte bikkja ved siden av kattemyke Busquets. Meget god kamp.
Busquets (7): Er det noe blekk i spruten dag undrer du kanskje? Selvsagt er det det. Busquets lar tentaklene gli over den strøkne gressmatta og tar kontroll over store rom i etablert angrep og i utspillsfasen. Sliter derimot litt når han havner en mot en mot Hazard og Willian, men hvem gjør vel ikke det? Utover i kampen virker det som om dommeren legger lista stadig høyere, noe Busquets lider av da han blir overløpt i midtbanen av fysisk sterkere Chelsea-spillere. Likevel klarer han seg godt på teknikk, uovertruffen intelligens og øyne på samtlige tentakler. Leverer godt som vanlig.
Iniesta (7): Mange undret seg om Iniesta var skadefri og fit for fight. Det korte og rungende svaret er ja. Ikke bare glir han rundt som en ballerina på rulleskøyter med måne, han takler og bryter ballbaner, jobber hjemover og strør snadder som en Ompa Lompa på sjokoladefabrikken. Jammen måker han ikke til et sleivskudd med skeiva i tillegg, noe han aldri gjør når han kjenner på skader. Spiller en meget habil første omgang. Andre omgang blir en kort affære for Iniesta som dessverre går tidlig av med det som minner om en trøkk/skade, men forhåpentligvis er det kun forsiktighet fra Valverde. God kamp av Don Andres.
Dembélé (8): Den lille mørke skjæreungen har gått fra livredd til gladgutt på få uker etter noen gode involveringer og etter sigende en del oppbacking fra president Piqué og Messi selv. Årets viktigste kamp hittil og Dembélé varter opp med sin klart beste kamp i Barca-trøye. Løper og strekker motstandere, dekker voldsomt store rom begge veier, bidrar fantastisk hjemover med enorme returløp og hamrer kula i krysset på pasning fra Messi til 2–0. Fortsetter i andre omgang med potensielt matchavgjørende taklinger i egen 16-meter og er tidvis fabelaktig. Får velfortjent stormapplaus da han byttes ut etter drøye 66 minutter.
Suárez (8): Er heldig og dyktig da Chelsea-forsvaret roter det litt til, får ballen og trer lekkert gjennom Messi som scorer. Jobber iherdig begge veier og etter drøye 25 minutter har han en lekker kombinasjon med Iniesta på kanten som nesten fører til mål. Er også viktig i forkant av 2–0 der han drar på seg samtlige Chelsea-forsvarere med et sugende løp. Luisito kjører like gjerne en 80 meters sprint hjemover for å dekke Kantés potensielt farlige løp mot bakrom, stresser Chelsea i oppspillsfasen og er virkelig i siget i kveld. Undertegnede har vært tidvis særdeles kritisk til Luisitos bidrag tidligere i sesongen, men i aften var han glimrende i sin rolle. Leverer assist på begge Messis mål og løper utrettelig. Meget god kamp av Suárez i kveld.
Messi (9-BB): Kun to minutter er spilt før Messi banker inn 1–0 mellom beina på belgieren i Chelsea-målet. Så lekent, så frekt, så deilig. Etter et kvarters Chelsea-press blir Messi lei, stjeler ballen og gjør alt selv. Dribler, dribler litt til, leker litt, bruker sanser som knapt begripelige selv i slow-motion, assisterer vakkert gjennom til Dembouz som setter 2–0. Å se Messi utpå der er som å spille FIFA på amatør, det er rett og slett juks. Den andre omgangen ble nok mer en tålmodighetsprøve for Messi all den tid bortelaget styrer mesteparten av spillet og får ha mye ball. Men Messi uten ball er som en skrubbsulten gepard rett bak en flokk med trebeinte blødende antiloper, det MÅ gå galt. Messi skrur på turboen, får ballen av Suárez og drar seg gjennom hele Chelsea før han igjen lurer den inn mellom beina på Courtouis (pardon my french). 3–0 og alle andre er egentlig kun gjester i Messis lekestue.
Innbyttere
Paulinho (7): Kommer inn etter snaue timen for en sliten (forhåpentligvis ikke skadd) Iniesta. Blir tidlig satt under press i en periode hvor Chelsea desperat jager 2–1 målet, men klarer likevel å bidra med ro og ballbesittelse. Paulinho er veldig nær å sette inn 4–0 like før slutt på heading fra kort hold, men belgieren orker ikke å leke 52 plukk-opp og fister kula over. Spiller meget godt i kveld etter innhoppet den brasilianske landslagskjempen.
Gomes (6): Kommer inn for en skadet Busquets (!) en halvtime før slutt, til velfortjent jubel. Den modige portugiseren har nylig innrømmet i media det vi alle har visst, at han har slitt mentalt (kommer egen sak om dette), og mottakelsen på Camp Nou i kveld var flott å se (og høre). Det virker nesten som om intervjuet har hatt en forløsende effekt på Gomes som i kveld virker roligere med ball og noe mer oppildnet i positiv forstand enn sist. Øynene er fortsatt matta og livløse slik deprimerte øyne ofte er, men dette kan være starten på et skifte i vindretning for den sympatiske midtbanepoteten.
Vidal (5): Kommer inn for Dembélé etter 66 minutter, på stillingen 3–0. Bidrar med tempo på høyresiden offensivt og holder bredde, men defensivt er han både klønete og unødvendig het på grøten. Spiller greit uten å imponere noen i en kamp som egentlig er avgjort.
