Tiden i Bulgaria

I 1966 ble en fotballegende født i Bulgaria. Hristo har uttalt om oppveksten sin at han «ble oppdratt i gaten». Han kunne ifølge seg selv fort endt opp som kriminell for å tjene til livets opphold, men han hadde heldigvis et fotballtalent. Som 11-åring begynte han å spille fotball på sitt lokale lag, før han jobbet seg oppover i det bulgarske fotballhierarkiet. I starten spilte han faktisk ofte på venstrebacken, før han oftere og oftere ble brukt som angriper etter at han fikk finjustert de offensive ekstremferdighetene sine. I 1985 meldte 19-åringen overgang til Bulgarias mestvinnende klubb noensinne, nemlig CSKA Sofia. Senere samme år skulle han delta i en kamp som skulle bli beryktet for sin ekstremt høye temperatur. I juni 1985 skulle nemlig CSKA Sofia spille finale i den bulgarske cupen mot arge rivaler i Levski Sofia, i det som kalles det evige derbyet. I ukene før finale-derbyet hadde Heysel-tragedien inntruffet, hvor hele 39 personer døde da et gjerde kollapset på tribunen i finalen i serievinnercupen mellom Juventus og Liverpool. Dette gjorde at det bulgarske fotballforbundet og politiet var svært oppmerksomme på sikkerheten rundt arrangementet. I tillegg til å være regjerende cupmester hadde Levski nettopp vunnet sin 16 ligatittel, som brøt CSKA sin rekke på fire strake ligatitler. For å toppe det hele hadde CSKA bare vunnet ett av de siste 10 oppgjørene mellom lagene, hvor Levski hadde vunnet de siste fem. På bakgrunn av dette kan man trygt si at oppgjøret betydde mye, spesielt for CSKA-fansen, så vel som spillerne. På grunn av en skade på stjernespilleren Stoycho Mladenov fikk unggutten Stoichkov, som bare hadde vært i klubben i et par måneder, en plass i startoppstillingen. Kampen i seg selv ble preget av provoserende feiringer, knallharde taklinger og dommerkontroverser. Stoichkov var involvert i et slagsmål nede ved sidelinjen i andreomgang, i tillegg til tumulter i spillertunellen etter sluttsignalet. På tross av en 2-1-seier til CSKA ble klubbene utestengt og flere spillere fikk lengre suspensjoner. Den lengste av de alle ble tildelt Hristo Stoichkov, som ble ilagt en utestengelse fra fotballen på livstid. Senere ble heldigvis denne straffen omgjort til en suspensjon på ett år, som gjorde at Stoichkov gjorde sitt comeback for CSKA Sofia i slutten av april 1986.

Over de neste årene skulle han vinne serien i Bulgaria 3 ganger, i tillegg til å vinne cupen hele 5 ganger. Spesielt 1989/90-sesongen var enorm for bulgareren. Denne sesongen scoret han 38 mål på 30 seriekamper for klubblaget sitt og vant dermed gullstøvelen i Europa (Delt med Hugo Sánchez som også scoret 38 mål for Real Madrid denne sesongen). Mot slutten av sesongen møtte Stoichkov og hans CSKA Sofia selveste FC Barcelona i semifinalen i UEFAs cupvinnercup. Over to oppgjør trakk Barcelona det lengste strået med 6-3 sammenlagt. På tross av dette var det spesielt én av det bulgarske lagets spillere som utmerket seg. 24-åringen Hristo Stoichkov scoret nemlig alle tre målene møt Barcelona, som uten tvil må ha fanget oppmerksomheten til ledelsen i den katalanske klubben. Den samme sommeren var nemlig Stoichkov klart for et nytt eventyr, denne gangen i den katalanske hovedstaden.

El pistolero

Da Stoichkov ankom Katalonia var det ingen ringere enn Johan Cruyff som var manager i Barcelona. Alt lå til rette for at bulgareren skulle få briljere i fri utfoldelse blant stjernegalleriet nederlenderen hadde satt sammen. Starten på karrieren i FC Barcelona ble derimot ikke like rosenrød som man skulle håpet, for temperamentet hans skulle igjen vise seg å bli et problem. Den 5. desember 1990 spiller nemlig Barcelona mot Real Madrid i den spanske supercupen. Kampen går på Camp Nou og Barcelona ligger under 0-1 når det går mot slutten av første omgang, men så setter Real Madrid-spiller Chendo inn en takling på Stoichkov i nærheten av teknisk sone. I stedet for å dømme frispark vinker dommer Urízar Azpitarte spillet videre og gir innkast, til ville protester fra Johan Cruyff. Cruyff blir vist det røde kortet, som får Stoichkov til å se rødt. I tumultene som følger stempler Stoichkov dommeren hardt på foten i det som tydelig er en villet handling. 

Som en konsekvens av denne hendelsen blir den nyankomne angrepsspilleren suspendert i 12 kamper. På tross av dette ender han sesongen med 14 scoringer i La Liga og 6 mål i UEFAs cupvinnercup, som må anses som respektabelt gitt omstendighetene. De første sesongene til Stoichkov i Barcelona må kunne beskrives som en stor suksess, på tross av hendelsen på tampen av 1990. Mellom 1991 og 1994 vant det som kalles Cruyffs «Dream Team» ligaen fire år på rad. I tillegg skulle klubben gå gjennom et helt definerende øyeblikk i sin historie den 20. mai 1992. Denne onsdagskvelden møtes Barcelona og Sampdoria på Wembley for å spille finale i det vi i dag kjenner som Champions League. Etter et mål i ekstraomgangene på frispark fra Ronald Koeman, vinner Barcelona sin første Champions League-tittel noensinne, som blir en slags juvel i kronen til Cruyffs «Dream Team». Gjennom hele denne perioden er Stoichkov en svært toneangivende spiller. I sin angrepsrolle, hvor han oftere og oftere starter ute på venstrekanten, får han benyttet det store tempoet han har i beina. Ved å bruke sin enorme teknikk og ballkontroll skaffer han seg ofte rom til å sette medspillere i gode scoringsposisjoner, men noe av det som karakteriserer Stoichkov i denne perioden er skuddlysten hans. Han kan skyte, og score, fra de mest utrolige posisjoner, og han har en egen evne til å få ballen i mål. Dette kan nok komme av at han er en litt utypisk Barcelona-spiller når det kommer til mentalitet. Cruyff har i ettertid uttalt at «Før Stoichkov kom hadde vi et lag med veldig snille folk, men man kan ikke ha et lag med utelukkende snille folk. Du trenger noen som Stoichkov som er aggressiv på en positiv måte. Han ønsker å få ballen, og når han får ballen skyter han på mål.» Selv om den nye generasjonen best kjenner Luis Suárez som «El Pistolero», var dette også kallenavnet til Hristo Stoichkov i Barcelona. Og når man ser på hvordan han spilte, skjønner man raskt hvorfor.

Over de neste årene skulle han vinne serien i Bulgaria 3 ganger, i tillegg til å vinne cupen hele 5 ganger. Spesielt 1989/90-sesongen var enorm for bulgareren. Denne sesongen scoret han 38 mål på 30 seriekamper for klubblaget sitt og vant dermed gullstøvelen i Europa (Delt med Hugo Sánchez som også scoret 38 mål for Real Madrid denne sesongen). Mot slutten av sesongen møtte Stoichkov og hans CSKA Sofia selveste FC Barcelona i semifinalen i UEFAs cupvinnercup. Over to oppgjør trakk Barcelona det lengste strået med 6-3 sammenlagt. På tross av dette var det spesielt én av det bulgarske lagets spillere som utmerket seg. 24-åringen Hristo Stoichkov scoret nemlig alle tre målene møt Barcelona, som uten tvil må ha fanget oppmerksomheten til ledelsen i den katalanske klubben. Den samme sommeren var nemlig Stoichkov klart for et nytt eventyr, denne gangen i den katalanske hovedstaden.