På tross av at han nok er den av sommersigneringene som skapte minst entusiasme hos fansen da den ble offentliggjort, har Andreas Christensen høstet ros i sesongstarten. Bli bedre kjent med den 26 år gamle dansken og veien hans til Katalonia i denne saken.

En gutt med store drømmer

Andreas Christensen ble født en vårdag i 1996 i den lille danske byen Lillerød, knappe 3 mil utenfor København. Som sønn av en profesjonell fotballspiller, var veien til å drømme om den samme karrieren kort for Andreas. Suksessen til Sten Christensen som fotballspiller var dog svært begrenset. Det er langt ifra snakk om et Schmeichel- eller Maldini-dynasti i Christensen familien. Han var stort sett reservekeeper gjennom karrieren, med bare 4 kamper for Brøndby IF og 15 kamper for Hvidovre, alle i den øverste divisjonen i Danmark. Den begrensede suksessen til faren la dog ingen demper på ambisjonene til en ung Andreas Christensen. Som åtteåring skal han ha skrevet følgende lapp, som også ble flittig brukt i promoteringen av spilleren da han signerte kontrakten sin i sommer:

«Jeg drømmer om at blive professional fodboldspiller og spille i FC Barcelona.»

Andreas Christensen, 8 år gammel

Store ord fra en ung fotballspiller, selv om mange av oss nok har hatt samme drøm, enten den var uttalt eller ikke.

Men Christensen begynte sakte, men sikkert å bevege seg mot sin store drøm. Etter å ha tilbragt sine barneår i klubben Skjold Birkerød, meldte han i 2004 (samme år som den famøse lappen ble skrevet) overgang til Brøndby IF. I farens tidligere klubb startet Christensen i den posisjonen de fleste unggutter drømmer om å spille i, nemlig spiss. Ettersom tiden gikk i ungdomsavdelingen til Brøndby, ble han flyttet lenger og lenger ned i banen. Han prøvde seg først som midtbanespiller, hvor han lærte å bli ballsikker og forbedret teknikken sin, noe man fortsatt kan se igjen i spillet hans den dag i dag. Til slutt ble han flyttet ned som midtstopper, en posisjon han blomstret i. Og man kan virkelig si at blomstringen ble lagt merke til.

Drømmeovergang som 15-åring

Da Christensen enda bare var 15 år gammel lå storklubbene langflate etter ham. Klubber som Liverpool, Arsenal, Aston Villa og Ajax var interessert i å få dansken med på laget. Valget falt til slutt på Chelsea, som senere samme vår skulle vinne sitt første Champions League trofé ved å slå Bayern München 3-1 under ledelse av Andre Villas Boas. Han hadde altså etter alle solemerker signert for klubben som kom til å regjere i engelsk og europeisk fotball de neste årene. Men femtenåringen var åpenbart ikke tiltenkt noen plass på A-laget. Han skulle forbedre seg i akademiet i Cobham.

På tross av hans unge alder tok det ikke mange årene før Christensen fikk prøve seg på treninger med A-laget til Chelsea. Han var for første gang del av en kamptropp for A-laget i den siste kampen i 2012/13-sesongen. Debuten fikk han på slutten av 2014, men han slet med å spille seg inn på førstelaget. Dette førte til at han spilte en del kamper for U19-laget til Chelsea, som han blant annet vant UEFA Youth League med i 2014/15-sesongen.

Utlån til Bundesliga

På grunn av manglende spilletid på førstelaget dro Christensen i 2015 på et toårig lån til Borussia Mönchengladbach. I Tyskland spilte han hele 82 kamper og ble til og med kåret til klubbens beste spiller i hans første sesong der. Christensen har selv sagt at tiden i den tyske klubben ga han mye verdifull erfaring og en mulighet til å etablere seg på et høyt nivå ved å spille førstelagsfotball hver uke. På tross av forsøk fra Borussia Mönchengladbach på å gjøre overgangen permanent, hadde det alltid vært planen til Christensen å returnere til London og lykkes i Chelsea. Han holdt regelmessig kontakt med klubben under låneoppholdet og var fast bestemt på hva som var planen for å nå det øverste nivået. Derfor tok han turen tilbake etter to suksessfulle og lærerike år i Tyskland.

Turbulent retur til Chelsea

Hans første sesong tilbake i Chelsea må kunne regnes som en suksess. Under Antonio Conte fikk dansken 40 kamper, hvorav 27 av disse kom i Premier League. Neste sesong nøyt han derimot ikke den samme tilliten under Maurizio Sarri, hvor han spilte 29 kamper, men bare 8 av disse kom i Premier League. Sarri har senere uttalt seg kritisk om situasjonen til Christensen og hevdet at han ble så nervøs før hver kamp at han alltid fikk sterke magesmerter. Christensen hadde altså vanskeligheter med å bygge opp tillit hos Sarri, noe som resulterte i lite spilletid. Dette kommer selvsagt også i kombinasjon med at midtstopperduoen David Luiz og Antonio Rüdiger klarte å etablere seg, som gjorde det enda vanskeligere å karre seg til en plass i startelleveren.

I de påfølgende sesongene hadde han også begrenset med tillit under Frank Lampard. Jody Morris, assistenttreneren til Lampard, har i senere tid dratt frem de samme tingene som Sarri om Christensen. Ifølge han skjedde det flere ganger at Christensen trakk seg fra kamper uten å være skadet. Morris belyste også et annet interessant aspekt da han snakket om situasjonen til Christensen. Han mente at Andreas nok ikke var den eneste spilleren som hadde det sånn, men at han kanskje var mer åpen og ærlig rundt det enn mange andre. Han har nok rett i at mange spillere sliter med nervøsitet før kamp, og det er vanskelig å finne en fasit på hvordan man skal løse det. Det er uansett et problem som hjemsøkte Christensen gjennom denne delen av karrieren.

Da Thomas Tuchel ankom Chelsea i Januar 2021 hadde dansken bare spilt 5 ligakamper til da i sesongen. Frank Lampard foretrakk Thiago Silva i tospann med enten Antonio Rüdiger eller Kurt Zouma, men da Tuchel la om til en 3-4-3 formasjon og fikk sjansen i et par kamper, grep han den med begge hender. Etter å ha kommet inn som innbytter i hans første kamp under Tuchel spilte Christensen 11 av de neste 13 kampene, hvor laget holdt nullen i 9 av disse. Høydepunktet for hans egen del i denne rekken kom i 0-0 kampen mot Manchester United, hvor han fullførte 77 av 77 pasningsforsøk og vant ballen igjen hele 9 ganger.

Forrige sesong var han periodevis plaget av skader og coronavirus, men han endte fortsatt opp med å spille halvparten av kampene i Premier League. Han hadde nok mindre tillit hos Tuchel andre halvdel av sesongen, siden det begynte å bli ganske klart at han ville ende opp i Barcelona etter at kontrakten hans gikk ut. Dermed kan Christensen i Chelsea oppsummeres som en spiller med opp- og nedturer, men som periodevis nøyt stor tillit hos treneren og da klarte å prestere på et jevnt høyt nivå. På tross av sine problemer med nervøsitet og manglende tillit hos noen av trenere sine, skulle den 26 år gamle Andreas Christensen nå endelig få oppfylt sin største barndomsdrøm, nemlig å spille for FC Barcelona.

Barndomsdrømmen i oppfyllelse

Han kom til Barcelona som bosmanspiller og ble i praksis meldt klar allerede i mars. Dette var lenge før Laporta visste hvem som kunne signeres til sommeren, hvor mange spaker som kom til å bli utløst og hvem de kunne få solgt. I ettertid har det blitt spekulert i at klubben så signeringen mer som en ‘markedsmulighet’ enn en signering av en spiller som skal rett inn i startelleveren, blant annet av den anerkjente journalisten Toni Juanmartí i podcasten Siempre Positivo. Dette er også holdningen som i stor grad har florert blant Barça-supportere når det gjelder Christensen. Han blir omtalt som en OK spiller, som kan ha et høyt toppnivå, men som er for ujevn. Mageproblemene hans blir også hyppig dratt frem som et argument mot han og hvorfor han ikke er verdt å satse på.

På tross av dette har han absolutt ikke gjort seg bort, verken i pre-season eller i de første to kampene. Han var faktisk den spilleren på pre-season turneen i USA som spilte flest minutter av alle (!). I tillegg har han startet de to første seriekampene sammen med Eric Garcia på midtstopperplass ettersom Araujo har bekledd høyrebackplassen (eller høyre midtstopper i en treer i kampen mot Real Sociedad). I de to første ligakampene har han knapt satt et steg feil. Han har ikke laget et eneste frispark, han har vært god på å stoppe kontringer og han er veldig fin å ha i oppspillsfasen. Noe av denne spilletiden har nok sammenheng med at Kounde enda ikke er registrert for spill, for det virker tydelig at Araujo og Kounde kommer til å være Xavis foretrukne midtstopperpar. Men, etter min mening, og slik Christensen har prestert til nå, er han et klart tredjevalg på den plassen, og selvskreven om man skulle gå for en backtreer.

Man skal nok ikke se helt bort fra at nervøsiteten kan bli et problem for han i Katalonia heller. Det finnes tross alt få klubber med større press enn Barça. I Joan Gamper trofeet, hvor FC Barcelona møtte Pumas UNAM, måtte han stå over med mageproblemer, noe som ble meldt om rett før kampstart. Personlig tror og håper jeg at han er en spiller som kan overvinne disse problemene om han føler at han har en trener som stoler på han og at han er en del av et trygt spillermiljø. For meg er i hvert fall Andreas Christensen eksempelet på at man kan komme langt med ydmykhet og hardt arbeid. Han setter seg langsiktige mål, tar oppgavene som kommer hans vei, er ikke redd for å ta på seg nye utfordringer i søknen etter å bli bedre (som med utlånet til Borussia Mönchengladbach) og han gjør få feil. Misforstå meg rett: han er ikke blant verdens ypperste midtstoppere og han har visse mangler, men han kan vise seg å bli en veldig stor ressurs for FC Barcelona de neste sesongene.

…Og selvfølgelig kan jeg ta helt dundrende feil 😉

Hva mener dere?

Hva tenker dere om Christensens rolle i laget, både denne sesongen og de neste? Kommer han til å ende opp som en god ressurs eller som en helt middelmådig rotasjonsspiller? Si din mening i kommentarfeltet!

Følg oss også på Discord hvor vi fortløpende oppdaterer alt Barça-relatert og samtidig tilbyr livechat, videoinnhold og muligheter for Q & A til oss i redaksjonen: https://discord.gg/ACXGsHdJ