Joan Gamper

Mer enn en fotballspiller

Hver sensommer, rett før sesongen sparkes i gang, spiller Barcelona en treningskamp mot et håndplukket lag i det som kalles Trofeo Joan Gamper. Men hvem var egentlig Joan Gamper? Og hvorfor har han fått en vennskapskamp oppkalt etter seg? Dette er historien om Joan Gamper, grunnleggeren av FC Barcelona.

Fra Sveits…

I 1877 ble Hans Max Gamper-Haessig, bedre kjent blant Barcelona-supportere som Joan Gamper, født i Sveits. Som ung begynte han som lærling hos en silkeforhandler, noe som skulle legge grunnlaget for at han skulle bli en god forretningsmann i fremtiden, men det var på idrettsbanen den unge sveitseren virkelig briljerte. I ungdomsårene var han både en god syklist og løper, som gjorde at han som 21-åring hadde den sveitsiske rekorden på både 800m og 1600m. Han elsket all sport, og hadde en brennende interesse for både friidrett, tennis, golf, rugby, og så videre. Listen over idretter er lang, men for unge Gamper var det én idrett som sto over alle de andre, nemlig fotball. Han hadde et talent for fotball og spilte først i klubben Excelsior Zürich, som spilte i rødt og blått. Da Excelsior Zürich i 1896 slo seg sammen med FC Turicum for å stifte FC Zürich, var Gamper med som én av grunnleggerne. Han var i tillegg kaptein på førstelaget og gjorde det ganske godt som fotballspiller. På tross av dette drev han også aktivt som handelsmann.

…til Barcelona

I 1899 var han på vei til Afrika for å starte opp noen selskaper i sukkerindustrien. Under turen sørover tok han turen innom onkelen sin, som tilfeldigvis bodde i Barcelona. Under oppholdet sitt i Barcelona forelsket han seg i byen og ble værende. Det var på dette tidspunktet at han gikk fra å være kjent som Hans Max Gamper-Haessig, til Joan Gamper. Katalanerne hadde vanskeligheter med å uttale Hans, så han benyttet seg av Johannes, et navn han også hadde gått under tidligere. Johannes blir til Joan på katalansk og slik endte han opp som Joan Gamper på folkemunne. I Barcelona jobbet han som regnskapsfører og spilte fotball i den Sveitsisk-Evangeliske kirken i Barcelona, som han var en del av.

Siden Gamper allerede hadde stiftet en klubb i Sveits hadde han lyst til å stifte én i Barcelona også. Han gjorde flere forsøk på å stifte klubber i samarbeid med det katalanske miljøet i Barcelona, men ble avslått fordi de ikke ville ha med utlendinger i klubben. Drømmen til Gamper var å stifte en fotballklubb som var åpen og tilgjengelig for alle, uansett opphav eller bakgrunn. Han ville at klubben skulle være et verktøy i integrering, i tillegg til å være en medlemsstyrt institusjon med demokratiske prinsipper. For å oppnå ambisjonen sin fikk han og Walter Wild plassert en annonse i en lokal sportsavis den 22. oktober 1899. Her ba de både utlendinger og lokale bli med og starte en fotballklubb ved å svare på annonsen. Responsen var bra, og den 29. November samme år hadde de et møte i Gimnasio Solé, hvor ‘Futbol Club Barcelona’ ble stiftet. Draktene skulle være røde og blå; blaugrana.

Spillerkarriere

Bare ni dager senere, den 8. desember 1899, spilte klubben sin første kamp noensinne. Her møtte de medlemmer fra det engelske miljøet i Katalonia til dyst på den gamle velodromen i Bonanova. Kampen endte med 0-1 tap for Barcelona, etter at de ifølge Gamper bare hadde ni mann tilgjengelig og spilte i en litt ukonvensjonell 2-3-3-formasjon. Etter kampen bestemte de engelske motstanderne seg for at de ville slå seg sammen med Barcelona, noe som ble et faktum bare et par uker senere.

I neste kamp scoret Joan Gamper det første målet i klubbens historie, og han skulle score mange flere. Karrieren hans på førstelaget ble 55 kamper lang, hvor han scoret hele 126 mål, som gir et målsnitt på 2,35 mål per kamp. Kapteinen Gamper ledet klubben til sitt første trofé noensinne i sin andre sesong, da de vant Copa Macaya, en fotballturnering for katalanske lag. Han var også med da tidenes første El Clasico fant sted, den 13. mai 1902. FC Barcelona møtte Madrid FC (Forgjengeren til Real Madrid CF) i semifinalen i den spanske cupen og vant kampen 3-1. Joan Gamper scoret i oppgjøret og skrev seg dermed inn i historien enda en gang. I 1903 la han fotballskoene på hylla etter det som må kunne beskrives som en ganske suksessfull Barcelona-karriere.

Presidentskap

På tross av at fotballkarrieren var ferdig, var ikke historien til Joan Gamper med FC Barcelona ferdig. I 1908 tok Gamper over som president i klubben, som var på vei til å kollapse. Årene i forveien hadde flere sentrale spillere på laget gitt seg uten at noen nye hadde kommet inn. I tillegg hadde den sportslige suksessen uteblitt, som igjen påvirket den finansielle situasjonen til klubben. På tross av dette fikk Gamper gjort en rekke grep i sine fem perioder som president frem til 1925. Blant annet fikk han i 1909 skaffet klubben sin aller første permanente hjemmebane, Camp de la Indústria, som hadde en kapasitet på 1.500 som etter hvert ble utvidet til 6.000. Denne hjemmebanen ble relativt kortvarig, ettersom at Gamper i 1922 satt i gang en vervekampanje som gjorde at klubben nådde over 10.000 medlemmer. Derfor flyttet de samme år inn på Les Corts, som startet med en kapasitet på 20.000 og senere ble utvidet til 46.000. I tillegg til en institusjonell utvidelse, la Gamper til rette for sportslig suksess ved å i 1916 hente mannen som den dag i dag fortsatt er klubbens syvende mestscorende spiller gjennom tidene: Paulino Alcántara. I presidentperioden til Gamper opplevde klubben sin første gylne generasjon, med blant annet seks Copa del Rey-troféer og 11 seiere i Championat de Catalunya.

Eksil og død

Presidentskapet til Gamper kunne nok vart mye lenger, men han måtte trekke seg på grunn av en politisk hendelse. Under en av kampene til Barcelona hadde fansen buet på den spanske nasjonalsangen og applaudert «God Save the King», som ble spilt like etterpå. Diktatoren i Spania på den tiden, Primo de Rivera, anså dette som en trussel mot sitt styre ettersom det fremmet katalansk nasjonalisme. Gamper hadde alltid understreket den katalanske identiteten til klubben, som en takk til det landet som hadde tatt han så varmt imot og som han hadde forelsket seg i. Som en konsekvens at dette måtte han i 1925 dra i eksil. I 1930 tok Joan Gamper sitt eget liv etter å ha slitt med depresjon over en lengre periode, som følge av både familiære og finansielle problemer.

Ettermæle

På tross av den tragiske avslutningen på livet er det viktig å huske Joan Gamper for den viktige skikkelsen han var i klubbens historie. Den dag i dag minnes vi han ved å årlig spille om Joan Gamper troféet før sesongstart, men jeg tror veldig få Barcelona-supportere vet hva som faktisk ligger bak denne glorifiserte vennskapskampen. Han er mannen som kom til Barcelona som en utlending og hadde en ambisjon om å bygge noe stort. Han ville bygge en klubb som var 100% katalansk, men som også var 100% global og mangfoldig. Personer fra alle verdenshjørner var velkomne til å spille i klubben, og det var ingen krav om katalanske røtter. På tross av dette sto klubben sterkt på den katalanske identiteten og det politiske ansvaret dette brakte med seg. Det er noe å tenke på for oss som i dag er Barcelona-supportere basert i Norge og med null tilknytning til Katalonia: Denne klubben er også for oss. Alle som brenner for verdiene og fotballen FC Barcelona står for er hjertelig velkomne!