Klubben arrangerte i dag en avskjedsseremoni til ære for klubblegenden Xavi Hernández. Her finner du kapteinens takketale.
Tusen takk til dere alle for å være her.
Først og fremst vil jeg gjerne takke hver enkelt socí [klubbmedlem] og fans av Barcelona, og alle som har gitt meg sin hengivenhet i det siste. Jeg er veldig takknemlig overfor alle som har bedt meg om å bli, til dem som har sunget navnet mitt på Camp Nou, og til alle dem som har takket meg; den personen som virkelig er takknemlig, er meg.
Takk til Barcelona. Jeg har vært her i nesten 25 år, siden jeg var 11, fra Terrassa, som barn, drømte jeg om å bli en fotballspiller. Ikke i den beste drøm kunne jeg ha forestilt meg hva jeg har opplevd her i Barcelona. Jeg har vært, og jeg er fortsatt, utrolig lykkelig.
Jeg har bare takkeord til alle trenerne jeg hadde i canteraen [ungdomsakademiet]. Fra de første, som Asensi eller Manolo Lobo, til den siste jeg hadde i Barça B, Josep Maria Gonzalvo.
Jeg var så heldig å være her sammen med Joan Vila. Joan, jeg er den jeg er, takket være deg. Takk så mye. Jeg kan aldri gi tilbake til deg hva du har gjort for meg. Du var nøkkelpersonen i min utvikling. Du lærte meg alt, forandret måten jeg spiller på, og hjalp meg til å forstå spillet. Før jeg begynte å trene med deg, trivdes jeg godt og hadde en god tid, men virkelig alle konseptene jeg har, har du lært meg.
Her ble jeg en fotballspiller, men i tillegg en person. Titler og bekreftelser er ingenting i forhold til alle smil og venner, de er de vakreste tingene jeg har igjen fra disse årene.
Jeg vokste opp i Quinta del Troya, med Bermudo, David Prats, Piveti, Antoni Hidalgo og Toni Lobo. Med dem delte jeg min ungdom, og 20 år senere, er vi alle fortsatt venner.
Og til alle presidenter jeg har hatt. Nunez, Gaspart, Laporta, Rosell, og Bartomeu, dere har alltid vært gode mot meg, og jeg kan si at jeg har hatt et godt forhold til dere alle.
Likeså med mine trenere, inkludert de som bare var her en kort stund, som Antic, Serra Ferrer, Rexach og Tata Martino. Jeg ønsker å takke Van Gaal for hans tillit til meg. Til Rijkaard, som fortalte meg at jeg måtte bli en referanse. Til Pep, en referanse for meg da jeg var spiller og senere som trener. Takk til Tito, du var som en farsfigur for meg. Jeg vil alltid bære deg i mitt hjerte.
Takk også til Luis Enrique og Zubizarreta, som overbeviste meg om ikke å forlate i fjor. Det er en lykke at jeg ikke gjorde det, ellers ville jeg ha revet håret av meg nå.
Jeg har levd et halvt liv på Camp Nou, og jeg har hatt flaks å kunne dele tiden med de største idrettsmenn og de største menneskene. Jeg kunne viet timer med takk til alle mine lagkamerater som jeg har delt garderobe med, først som mine lagkamerater, og videre som de gode vennene jeg har fått.
I tillegg må jeg takke andre mennesker, som Angel Mur, Txema Corbella, Alejandro Echevarrria, Pepe Costa, doktor Pruna, og mange andre. Garderobefolkene også; de er utrolige.
Selv om jeg har sagt farvel til landslaget, vil jeg også gjerne vie en spesiell tanke til folkene fra ‘La Roja’, der jeg vokste og trivdes, fra jeg var et lite barn. En spesiell omtanke til minnet etter Luis Aragones. Mister, uansett hvor du er, du vet at jeg aldri kan få takket deg nok for alt du gjorde for meg. Det forandret alt.
Til slutt har jeg igjen de av mine egne, de ubetingede. De som har gitt alt for meg. I de gode øyeblikkene og i de dårlige. Ivan Corretja, mine venner i Terrassa, takk for alltid å være ved min side. Takk til S’Agaro-klanen, og min svigerfamilie.
Til mine brødre, dere er mitt liv. At jeg er her nå, er på grunn av dere. Mange takk.
Takk pappa, for råd. Jeg vet ikke hva jeg kunne ha gjort uten dem. Takket til mamma. Uten deg, ville jeg ha forlatt Barcelona for mange år siden, og vi ville ikke ha vært her. Takk for å ha hatt tiltro til meg, alltid.
Til slutt, takk til Nuria [Xavis kone], den viktigste personen i livet mitt. Vi to drar til Qatar, men snart vil vi være tre. Selv om vi ikke vet navnet ennå, eller [barnets] socínummer, vet vi at vi vil være tre culés i Qatar.
Og for å returnere tilbake til utgangspunktet. Takk til Barcelona. Jeg vil være evig takknemlig for alt du har gitt meg. Før jeg drar, håper jeg å kunne løfte et nytt trofé kommende lørdag i Berlin. Jeg håper at dette ikke blir mitt «farvel», men at det er mitt «på gjensyn».
Visca Barça y visca Catalunya!
