Dani Alves skrev til «The Players Tribune» at Barcelona fortsatt er i brassens blod.
Alves, som nå er 34 år, var hele åtte år i Barcelona – fra 2008 til 2016. Tiden i Barcelona brukte Alves meget godt. Han tok med seg tre Champions League-titler, og seks La Liga titler.
34-åringen forlot Barcelona til fordel for årets Champions League-finalist, Juventus. Grunnen var fordi han følte ikke ledelsen i Barcelona satt god nok pris på jobben han gjorde i Barcelona. Men han er likevel klar på at han er en Culé.
— Sannheten er at Barcelona fortsatt er i mitt blod.
— Ble jeg behandlet respektløst av ledelsen før jeg dro forrige sommer? Selvfølgelig ble jeg det. Det var slik jeg følte det, og ingen kan fortelle meg noe annet.
— Men du kan ikke spille for en klubb i åtte år, og oppnå alt det vi gjorde uten å ha den klubben i ditt hjerte for resten av ditt liv. Trenere og spillere kommer og går. Men klubben forlater deg aldri.
— Før jeg dro til Juventus ga jeg ledelsen i Barcelona et siste løfte. Jeg sa de kom til å savne meg, men ikke som spiller. Barcelona har bare kvalitetsspillere. Hva jeg mente var de ville savne min dedikasjon til Barcelona. De kommer til å savne den jeg var i garderoben. De ville savne at jeg blødde for drakten hver gang jeg tok på den.
Dani Alves spilte fire år under Pep Guardiola, som han mener hadde den største innflytelsen på hans karriere.
— Hvis du skriver ordet computer bakover, får du Steve Jobs. Hvis du skriver ordet fotball bakover, får du Pep. Han er genial, jeg gjentar. Genial.
— Pep ville fortelle deg akkurat hvordan kampen ville foregå før den hadde startet. For eksempel i 5-0 seieren over Real Madrid i 2010, sa Pep at vi ville spille som ballen var i flammer. Ballen vil aldri være i føttene våre, ikke et eneste sekund. Hvis vi gjorde det ville vi vinne lett.
— Sensasjonen var når vi forlot den siste pressekonferansen som vi allerede ledet 3-0. Vi var så klar og forberedt. Vi var sikker på seier.
— Det artigste med kampen hadde vært hvis vi hadde gått til pause med en dårlig prestasjon. Pep ville stått og klødd seg selv i hodet. Dere har sett hvordan Pep gjør det. Som at han masserer sin hjerne, og plutselig kommer han med geniale ideer. Han brukte å gjøre det rett foran oss i garderoben.
— Som magi, kom det plutselig til han. Da ville han begynne å hoppe, og samtidig rope ut instruksjoner. Så viste han på tavlen at vi skulle gjøre slikt og slikt. Da gjorde vi det slikt og vi scoret. Det var helt sykt.
Alves tok også inspirasjon fra en god venn i garderoben, Lionel Messi.
— Jeg husker under en trening hvor Messi gjorde ting med ballen som ikke var logisk. Det skulle ikke være mulig. Selvfølgelig gjorde han det hver dag på trening.
— Så må dere vite at dette var en veldig intensiv treningsøkt. Vi tullet ikke. Messi driblet seg forbi alle, og avsluttet med stil. Og når han passerte meg så jeg ned på skoene til Messi og tenkte. Er dette sant?
— Han springer forbi meg igjen og jeg tenker. Nei, dette er umulig. Han springer forbi meg igjen, og jeg er ikke sikker på hva jeg ser lengre. Lissene på skoen er ikke knyttet en gang. Begge to, jeg tuller ikke. Denne spilleren spiller mot noen av de beste spillerne i verden, og bare vandrer rundt som om han er på en rolig søndagstur i parken. Den episoden fikk meg til å innse at jeg aldri igjen ville få spille med noen som er i nærheten av Messi sitt nivå.
