Etter å ha lest mye om FC Barcelonas økonomiske situasjon i det siste, i tillegg til kommentarer som «Hvordan kan en klubb uten penger bruke så mye?» og «Dette er uansvarlig og kortsiktig klubbdrift», har jeg tatt en titt på Barças økonomiske situasjon og deres strategi for å håndtere den.

Las tres palancas

For å begynne med det første først. FC Barcelona holder på å selge deler av TV-rettighetene sine for å oppdrive penger. Dette er et ledd i en serie av såkalte «palancas» (eller «spaker» på norsk) som nettopp skal øke inntektsgrunnlaget til Barcelona i inneværende sesong. 10% har allerede blitt solgt til Sixth Street for €207.5M (Palanca #1), mens samme selskap sannsynligvis kjøper ytterligere 15% for €320M+ senere denne uken (Palanca #2). Kontraktene er for 25 år.

Disse salgene gir Barça penger i dag i bytte mot 25% av pengene for TV-rettighetene til kontrakten utløper. Mange har stilt spørsmål ved dette, fordi det virker veldig kortsiktig. Og det kan det vise seg å være. Alt kommer an på hvordan Barça klarer å bruke pengene de får i dag.

Fordi: Det første man lærer på økonomistudiet er at 100kr i dag er bedre enn 100kr om 1 år. Hvis vi antar at TV-avtalen holder seg lik de neste 25 årene, med en årlig verdi på ≈€160M, er den nominelle verdien av avtalen for 10% lik €400M for Sixth Street. Det fremstår altså som et kupp for de, hvor de betaler rundt €200M for noe som er verdt €400M.

Men, for å finne den faktiske verdien av avtalen må vi finne en passende diskonteringsfaktor. Dette er veldig vanskelig og blir fort unøyaktig, fordi alt avhenger av hvor mye Barça får ut av investeringene sine (noe jeg kommer tilbake til senere).

Setter vi denne til 5% vil verdien av avtalen bli €225M, som fortsatt er en liten profitt for Sixth Street. Men husk at om inflasjonen i snitt er 3% de neste 25 årene er ikke 2% årlig ROI (Return-on-Investment) for Barça veldig imponerende, så dette kan godt være for lavt. 5% er derfor worst-case etter min mening.

Så, avtalen ser ut til å være OK priset. Men hva hvis TV-avtalen øker/minker? Det har blitt nevnt at Barça ved å inngå denne avtalen satser på at TV-avtalen minker, mens Sixth Street satser på at den øker. Dette er bare delvis riktig.

Hvis TV-avtalen øker vil Barça nyte mindre av dette enn de ellers ville gjort, mens de lider mindre av minking enn de ellers ville gjort. På mange måter kan man si at Barça «låser» inntektene fra TV-avtalen og dermed får mindre oppside og nedside, gitt at prisingen er riktig.

I tillegg til salget av prosenter av TV-avtalen ser Barcelona på en tredje palanca, nemlig å selge 49,9% av Barcelona Licencing and Merchandising, som forventes å generere et sted mellom €200M og €300M. Prisingen av dette er for avansert til å gå inn i, men jeg stoler personlig på at det blir satt på et nøkternt nivå som kan komme klubben til gode.

Beskyldninger om uansvarlig pengebruk

Jeg er dermed uenig i at det å aktivere disse «spakene» i seg selv er uansvarlig klubbdrift. Men man kan godt hevde at måten klubben bruker penger på er uansvarlig. Klubben har enorm gjeld, sliter med å få solgt unna spillere, og har hittil signert for over €100M. Ulogisk.

Når man først har aktivert spakene, som i seg selv ikke er uansvarlig, hvordan kan man da best bruke pengene? Mange vil nok hevde at man bør kutte lønninger, satse på La Masia og begrense pengebruken til om noen år. Men, det innebærer at man i praksis bare sitter på pengene.

Misforstå meg rett. Jeg er 100% for å satse på La Masia og kutte lønninger. Tror ikke man kan kjøpe seg til suksess i fotballen uten å også ha et godt rammeverk rundt. Men jeg vil utfordre den tankegangen litt ved å gi Laporta sin strategi et ordentlig godt forsøk.

Laporta & co fokuserer nå på kjøp av store stjerner, kombinert med bosman-spillere. Raphinha for €68M og Lewandowski for €50M, i tillegg til sterk interesse i Kounde for ≈€60M. Kessie og Christensen «gratis».

Dette er en strategi som av mange blir sett på som solid sportslig, men uansvarlig og kortsiktig økonomisk. Derimot mener jeg det finnes gode argumenter for at denne strategien er rasjonell.

Når man skal signere spillere vil man ha de som kan tiltrekke større sponsoravtaler, skape blest rundt klubben, og gjøre laget bedre (premiepenger o.l). Klarer man å skaffe spillere som tjener inn mer enn de koster klubben er det en god investering (rent økonomisk sett).

Det var en artikkel i Sport da Messi var på vei ut, om hvor mye mer penger han genererte for klubben enn det kan kostet. Sier ikke at disse tallene er 100% korrekte eller at du kan sammenligne disse spillerne med Messi, men det viser et estimat og mulig potensial.

Om man får Lewandowski, Raphinha, etc. på betraktelig lavere lønninger enn det Messi hadde, og klarer å skape deler av de inntektene han sto for, er det en mulighet for at avtalene kan gå i pluss rent økonomisk sett. Her synes jeg Lewandowski har desidert størst potensial.

Så er det selvfølgelig gode argumenter mot overgangene knyttet til prislappene, og jeg er personlig veldig usikker på om spillerne er verdt det. Men jeg tror ikke nødvendigvis strategien er total krise fra et økonomisk perspektiv, der man kan risikere å være konkurs om få år.

Man kan selvfølgelig se scenarioer hvor Barça er dårlige de neste sesongene også, og man ikke får forventet premieinntjening. Etter min mening vil f.eks. Lewandowski fortsatt da generere substansielle inntekter gjennom sponsorer o.l (bare se på blesten de siste dagene).

Høyt spill

Man er åpenbart avhengig av sportslig suksess, og Laporta spiller et høyt spill. Men jeg synes man må anerkjenne at han også spiller et ambisiøst spill hvor man ikke bare vil kutte utgifter, men også øke inntektene. Om man først har havnet på Luksusfellen kan det være en idé å øke inntekten i stedet for å kutte dypt inn i «nødvendige utgifter» på toppen av de åpenbart unødvendige utgiftene. Jeg ser på dette som en mer «positiv» løsning enn alternativene.

Totalt sett er det stor risiko knyttet til det styret foretar seg. Om man feiler er hullet gravd dypt. Laporta risikerer å få stempelet som Bartomeu 2.0 om strategien (som mange ser på som kortsiktig) blir feilslått. Signeringene er derimot strategisk smarte og kan også skape verdi uavhengig av sportslig suksess. Fra et sportslig perspektiv er det superspennende! Jeg gleder meg og håper vi sitter igjen med «Don Laporta» fremfor «Bartomeu 2.0.», men det vil tiden vise.

Disclaimer! Det er flere aspekter jeg ikke har tatt for meg her, som den nye lønsstrukturen, FFP (i både La Liga og UEFA), strategi rundt salg, alder på spillere, etc. Jeg håper likevel dette kan få frem mer nyanserte synspunkter i debatten rundt det som skjer.