Juventus var en del av utstillingsvinduet, da Leo Messi for første gang viste hele verden hva som var i emning.
Gamper-turneringen arrangeres hvert år i august, for å feire Barças grunnlegger, Joan Gamper, og for å presentere troppen (spesielt de nye signeringene) for fansen. I 2005 var Fabio Capellos Juventus gjester, og de vant til slutt en spennende kamp på straffer etter 2-2 uavgjort.
I løpet av sommeren hadde Inters president og eier, Massimo Moratti, fortalt til italiensk media: «Jeg ville brukt vilt mye penger hvis jeg kunne kjøpe Messi. Han er den eneste fyren som har inspirert meg så mye på lang, lang tid».
Den forrige sesong hadde han debutert, og endte med ni kamper, og han var blitt Barças yngste målscorer (siden passert av Bojan), en VM-vinner på ungdomsnivå, og nå var han i søkelyset til Moratti og Inter; Messi var, uten tvil, den heteste spilleren når Juventus kom til byen.
Det var første gang jeg opplevde en fullblåst Messi-mania.
Alle fotballfans får en sprudlende optimisme etterhvert som den nye sesongen nærmer seg — noen ganger er det et symbol på tiltro og optimisme snarere enn realisme. Imidlertid hadde Barças trofaste lidd av Madrids dominans så lenge at fremveksten av dette unge geniet — i en tid da Rijkaard, Ronaldinho og Eto’o hadde tatt de gode tidene tilbake — elektrifiserte Camp Nou. Nesten 100.000 katalanere brølte i jubel for Prins Leo. De var desperate etter å se hvordan han ville opptre mot Fabio Cannavaro, Patrick Vieira, Giorgio Chiellini, Mauro Camoranesi, Alessandro Del Piero og Zlatan Ibrahimovic.
Sammenlignet med en vanlig kamp for Pep Guardiolas Barca, er statistikken i kampen oppsiktsvekkende. Juventus kontrollerte 62 prosent ballbesittelse i første omgang — på Camp Nou — og ledet i over én time. Men Messi bare fortsatte å ta opp kampen mot Juve, skli løs fra taklinger, tiltrekke seg forsvarere før han løslot en passning — han var hode og skuldre over alle andre på banen, spesielt når en slalomdribling forlot både Cannavaro og Gianluca Pessotto sprellende på bakken.
Publikum ble helt ville. ‘Messi-Messsssi-Meeesssssi’-tilrop regnet ned fra det høye. Det virket som om en linje hadde blitt trukket mellom Messi, den lovende spilleren på juniorlaget, og hans nye posisjon som en superstjerne.
Han slo den målgivende passningen til Andrés Iniesta, en fantastisk forsvarssplittende 25-meters pasning, og forseglet et landemerke av en opptreden. Rijkaard lot ham få heltenes avgang, i det 90. minutt, slik at han kunne ta imot applaus fra publikum. Det var en lungesprengende stående ovasjon for 18-åringen.
Etter kampen ba Juventus Barcelona formelt om å oppkale en pris etter spilleren, men ble umiddelbart avvist. President Joan Laporta gjenkjente en god ting når han så den.
Bak scenen ble Fabio Capello stående igjen uten tvil om Messis potensiale.
– I hele mitt liv har jeg aldri sett en spiller av en slik kvalitet og personlighet i så ung alder, spesielt iført den tunge drakten til en av verdens største klubber.
– Den fyren kan gjøre hva han vil med ballen. Det er imponerende å vinne ungdomstittelen i VM denne sommeren, men dette var enestående – dette var en kamp mot menn, ikke mot barn på sin egen alder.
Messi hadde ankommet.
Teksten er skrevet av Graham Hunter, og er hentet fra boken ‘Barça — The making of the Greatest Team in the World’.
