Pedro var kanskje ikke sin generasjons beste Barca-spiller, men han var definitivt blant de mest lojale.
I sommeren 2008 hadde få hørt om en liten kanarifugl med navnet Pedro Rodríguez Ledesma. Du måtte være en ganske engasjert Barcelona-supporter for å vite mye om spilleren. Likevel valgte Barcelonas helt ferske trener på den tiden, Pep Guardiola, å satse på den kortvokste vingen. Få hadde nok regnet med at Pedro skulle spille en stor rolle i et av tidenes beste klubblag, samt være med på det spanske landslagets største storhetsperiode. Likevel har han spilt en viktig rolle i klubbens mest suksessfulle periode.
Fra akademiet til førstelaget
Pedro ankom Catalonia i 2005 som 17-åring, etter å ha spilt for sitt lokale lag CD San Isidro. Han ble raskt en del av klubbens b-lag, og var svært toneangivende da laget rykket opp fra Trecera División. Kanarifuglen fikk i 2008 to kamper under Rijkaard, men det var Guardiola som virkelig gav Pedro sjansen. Først fikk kanarifugelen være med på Guardiolas første sommerturne som førstelagstrener. Deretter fikk han stadig mer tillit, og var delaktig i 14 kamper i den historiske sesongen som sikret spansk fotballs første trippeltrium. Guardiola ble tydeligvis imponert over det han så, og promoterte Pedro til førstelaget sesongen etter.
Pedro takket for tilliten, og gjorde seg til den første spilleren som noen sinne har scoret i seks forskjellige turneringer på en sesong. Han gjorde det attpåtil i samme kalenderår, da han nettet i både La Liga, Copa del Rey, Champions League, VM for klubblag, samt i både den spanske og den europeiske supercupen.
Fra fast plass på banen til fast plass på benken
Midt oppi den sportslige suksessen for klubblaget ble Pedro tatt opp til sitt første mesterskap for det spanske landslaget, da Vicente del Bosque inkluderte han i Spanias VM-tropp i 2010. Etter flere gode prestasjoner — som regel etter å ha blitt byttet inn — fikk Pedro starte semifinalen mot selveste Tyskland, til fordel for en underpresterende Fernando Torres. Innsatsen var så god at han ble belønnet med en start i finalen mot Nederland, hvor han ble tatt av banen etter en times spill.
Da han kom tilbake til Catalonia som VM-vinner etablerte han seg virkelig som en av Barcelonas beste spillere, og gjorde nærmest beslag på en plass i topptrioen den påfølgende sesongen. Dessverre for Pedro skulle konkurransen tetne til. Sommeren 2011 signerte Barcelona både Alexis Sanchéz og Cesc Fábregas, som begge til tider gjorde krav på plassene på topp, sammen med Messi. Veien til spilletid ble enda lengre i 2013 da klubben signerte Neymar, som sammen med Messi og Alexis ble foretrukket i de store kampene under både Tito Vilanova og Tata Martino. Likefullt beholdt Pedro den gode arbeidsmoralen, noe flere i klubben uttrykte sin store glede over.
Før forrige sesong ble konkurransen om en fast plass på topp avgjort, til Pedros disfavør. Klubben signerte Luis Suárez, som etter karantenen ble en del av MSN — den mest målfarlige angrepstrioen verden noen gang har sett. Attpåtil med et av innslagene kun tilgjengelig fra 25. oktober. De gode prestasjonene blant de tre nevnte har gjort muligheten for fast spill for Pedro til en umulighet. Samtidig presser unge talenter på i konkurransen om spilletid når de tre storkanonene må hviles. i tillegg ønsker Pedro å forsvare plassen sin på det spanske landslaget, når la selección skal forsøke å gjenreise den tapte æren fra fjorårets VM-sluttspill — ved å forsvare EM-tittelen.
Klubbspiller med stor K
At Pedro nå forlater klubben er derfor et valg man bør respektere, samtidig som man må huske på alt det Pedro har bidratt med i løpet av sine år i klubben. Ikke bare hans prestasjoner på banen for et klubblag og et landslag som har vunnet de aller gjeveste prisene innen fotballverdenen. Men hans utrolige lojalitet til klubben, selv i perioder nesten blottet for kamptrening. Nettopp disse holdningene, og de små bidragene når han trengs, er grunnene til at Luis Enrique ønsket at Pedro skulle fortsette i blått og rødt. Samtidig er det de samme grunnene som gjør at hele klubben respekterer valget om å for en gangs skyld sette sine egne interesser først — og ikke FC Barcelona sine.
Med en moderne fotball hvor klubbspillerne blir færre og færre står det stor respekt av det Pedro har gjort og ofret for FC Barcelona. For det er lett å være lojal når man starter hver kamp, og er en viktig brikke i klubben man slo igjennom i. Men det står større respekt av de som blir, selv når man får så lite igjen.
Lykke til videre, Pedro. Det har du virkelig fortjent!
